Dette spørsmålet ble stilt 1.9.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei Klara Klok.

Jeg føler meg helt tom. Har ikke noe glede uansett hva jeg gjør og får aldri store opplevelser lenger selv om jeg gjør ting som burde gi en gledelsesfølelse og en glede ved å leve og nyte alt jeg har rundt meg. Det kan tenkes at det er en deperesjon, men jeg har vært deprimert med ting som kjærlighetssorg osv. før, men det har aldri føltes så tomt. Jeg er ikke lei meg, jeg er ikke glad, jeg er bare helt tømt for alle former for følelser. Livet mitt inneholder alt som burde gjøre mange glad som kjæreste, lys framtid, familie som elsker meg, og er en meget talentfull person (i følge alle jeg har møtt). Så jeg skjønner ikke hva som er galt!? Hvorfor kan jeg ikke føle at jeg vil oppnå noe, ha lyst til noe eller være glad og ha det gøy? De gode ordene jeg har om meg selv er ikke for å skryte, men for å si at jeg vet jeg har det, men føler ikke noe for det, selv om jeg egentlig vil. Kan fortelle litt om faktorer som muligens kan ha spilt inn, men som jeg ikke kan skjønne at kan ha noen påvirkning. Jeg har slitt med angstanfall (særlig dødsangst), paranoiditet og dårlig selvtilitt i en periode. Noe av det henger fortsatt igjen. Jeg har også drukket mye alkohol i et par år i tilegg til å prøve diverse narkotiske stoffer. Det nærmeste jeg har kommet forklaring på hvor følelsene har blitt av er at jeg tenker mye på at livet er helt meningsløst siden man skal dø uansett og jeg har ikke tid til å engang begynne å gjøre alt jeg har lyst til. Men jeg tenker ikke slik hver dag, men den tomme følelsen er der fortsatt. Har fortstått at mange opplever glede og "dypere meninger" med ting når de ruser seg, men det føles isåfall stikk motsatt på meg, så jeg tror ikke legemiddler en eventuell psykolog hadde skrevet ut hadde hatt noen effekt på meg. Ikke at dette problemet ville blitt tatt seriøst nok av en psykolog uansett, tror jeg. Jeg skjønner at dette er et spørsmål som kanskje er vanskelig å svare på eller sette seg inn i, fordi det også er veldig vanskelig å forklare. Men hvis du er erfaren psykolog eller lignende, du som leser dette, har du kanskje vært borti noen med samme problemstilling. Har så lyst til å bare lage ting, være kreativ, oppleve verden, men ingenting kan gi meg en gledefølelse. Beklager hvis spørsmålet er dumt og tar vekk oppmerksomheten fra de som virkelig sliter og at jeg ikke la det i avsnitt. Det som ble skrevet her er bare overflaten. Det ligger selvfølgelig mye mer under, men håper dette er nok til å gi et svar, eller spark, eller hva som måtte hjelpe. Takk Klara Klok for en flott side. Vennelig Hilsen fra meg.

Innsendt av gutt 23 år

Svar:

Hei gutt 23 år.

Det er ikke slik at en psykolog ville oppfattet dine problemstillinger som mindre viktige enn andres. Du beskriver at du har mistet litt av din egen livsglede, og du beskriver depressive tanker. Hva dette handler om, er derimot vanskeligere å skulle gi noen råd om. Du har brukt mye alkohol og rus, og dette er ikke noe som er til hjelp for deg. Noen mener at de kan oppleve økt lykkefølelese ved å ruse seg, men hvis en er i dårlig psykisk form i utgangspunktet så er rus noe som stort sett bare forsterker de følelsene som en allerede har. Spesielt alkohol virker på denne måten. Det er derfor viktig at du tar et valg om å legge vekk rus i en periode framover, slik at du kan få til å jobbe med deg selv og dine eksistensielle problemstillinger - slik at du kan komme deg ut av den vanskelige perioden som du synes å være i akkurat nå.

Klart at du kan skape endringer i din egen situasjon! Selv om du føler deg deprimert og nedstemt nå, så betyr ikke dette at du MÅ ha det slik for alltid. En psykolog vil heller ikke skrive ut medisiner til deg (det er det bare leger som kan gjøre), men han eller hun kan hjelpe deg til å finne tak i hva dine problemer handler om - slik at du kan begynne og jobbe for å finne ut hva som skal til for å skape nødvendige endringer i ditt eget liv. Du har mange ting rundt deg som høres bra ut, og dette kan du begynne og videreutvikle. Du har klart å være mer fornøyd med ditt liv tidligere, og da har du også denne evnen i deg nå også. Det virker som om du har mistet litt fotfestet akkurat nå, men det betyr som sagt ikke at du må ha det slik for alltid.

Jeg råder deg til å ta kontakt med din fastlege og be om å bli henvist til en psykolog eller annen terapeut. Å ha en terapeut som støttespiller og samtalepartner i en periode framover, kan være noe av det beste du kan gi deg selv i den situasjonen som du er i nå. Selv om du har hatt det slik over noe tid, så betyr som sagt ikke dette at du MÅ ha det slik for alltid.

Livet svinger - opp og ned. Noen perioder er bedre, noen perioder vanskeligere. Det å tillate seg selv å gjennomleve en vanskelig periode kan gi deg mye kunnskap og innsikt i deg selv, og det håper jeg at du vil tillate deg å oppleve. Det å gå i terapi for å forsøke og forstå deg selv bedre, kan derfor være et lurt valg. Det er til syvende og sist bare du selv som kan bestemme deg for å ta tak i dette, men mitt råd til deg er at du forsøker en slik løsning!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake