Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

Hei.

Vært ganske mye ute å kjørt den siste tiden. Om noen kjenner meg igjen fra trådene "mistet fullstendig personeligheten over livet" osv. ?

Uansett. Som sagt, så har livet mitt gått veldig bra til begynelsen av vgs.
For det første så "vokste" den faste gjenge vennen min fra hverandre uten vidre egentlig. Det bare skjedde. Det er den gjengen jeg alltid har hengt meg hele livet egentlig. Fra 1 klasse på barneskolen. Så begynte jeg og henge med en annen gjeng. Egentlig noen som har hatet meg hele livet, som var de tøffeste gutta på skolen. De er jeg blitt venn med nå.

Jeg synes de er gode venner. Men jeg føler ikke jeg har noe sterkt vennskap liksom. Slik som de andre. Kan fortsette fra vgs, der jeg slapp. Etter jeg mistet de så begynte kansje det å tømmes et rom inni meg på en måte. Jeg gikk på en linje jeg svært misstrives på etterhvert. Så jeg trivdes ikke der i det hele tatt. Det siste halveåret som var nå før sommerferien var jeg så vidt på skolen. Jeg var vedlig deprimert å svanet åssen ting var før osv.

Jeg trur at den tiden har svekket meg på en måte og gjort meg sterkere på en annen.
Men etter det er jeg blitt mere usikker. Jeg er ikke sjenert. Men jeg har sklidd fullstendig ut. Sitter oppe til 4 på natta og står opp 3 om dagen.
Jeg har så utrolig lyst til å bli venner med de andre igjen. Men da kommer problemet med selvsikkerhet å perosnelighet.

For det første er det ganske rart at jeg plutselig henger bare med dem igjen, for dem!
De er sånne folk som snakker hele tia, og bare har humor hele tiden. Bare kødder og finner på masse fett. Problemet er at når jeg er sammen med andre at jeg faktisk ikke trives. Jeg klarer ikke å slappe av når jeg er med andre lengre. Jeg bare stresser meg opp å misstrives.
Kan bare nevne at jeg har en sterk diagonse av asperger om det kan ha noe å si.

Savner liksom sånn som det var før. Da levde jeg liksom i en normal hverdag. Skole, og ute å henge med kompiser hele dagen og finne på masse fett. De "nye" vennene mine er ikke mye ut å gjør lekser hele tiden nesten.

Har dere noen råd om hva jeg bør gjøre ? Får å kansje bli venner med dem igjen ? å bli mere selvsikker. Fordi når jeg er med dem så kommer jeg liksom aldri på noe å si. De sier morsome ting hele tiden og liksom ting å snakke om. Mens jeg klarer liksom ikke tenke lengre ut en hode mitt!! Blir liksom sånn at jeg er serriøs hele tiden, og da passer jeg ikke inn hos dem. Kunne ønske jeg bare kunne slappe helt av å snakke i vei! Det er sånne de vennene mine liker. Folk som er helt seg selv å veldig selvsikre!

Blir utrolig glad for alle svar! Trenger virkelig hjelp, og jeg har ingen andre å snakke med dette om.

Innsendt av gutt 16 år

Svar:

Hei.

Det har skjedd endringer i din hverdag. Dette påvirker deg og gjør at du har kjent på en økt mistrivsel. Du er også tydelig på at du ikke har noen å snakke med eller be om hjelp fra. Jeg tror at det viktigste er at du finner noen å prate med som er tilgjengelig for deg i din hverdag.

Du har en asperger-diagnose. Mest sannsynlig har du også oppfølging av en behandler? Ta kontakt med legen din eller terapeuten din og si hvordan du har det nå. Klarer du ikke å fortelle det, så kan du vise spørsmålet du har skrevet her. Jeg anbefaler deg også siden www.autismeforeningen.no Det er god støtte å se hvordan andre kan ha det i liknende situasjoner. Det kan være en økt risiko for at du kan føle deg misforstått og det å få informasjon og økt kunnskap om asperger kan være til hjelp. Diagnosen kan ha mye å si for at vennskap og tid sammen med andre oppleves som stressende for deg.

Du har byttet vennekrets. Det er naturlig at du savner de vennene du har kjent hele livet. Nå sier du at du ikke kan ta kontakt med dem igjen, men hvorfor ikke? Er det ikke mulig å ha venner fra begge gjengene? Du trenger ikke å være artig hele tiden selv om de er morsomme. Det er mulig å bare være sammen selv om man er ulik. Hvis du har lyst til å bli venner med dem igjen, så ta kontakt. Du kan også begynne med noen fritidsaktiviteter som du vet at dere har til felles.

Lag deg en god plan over hverdagen din slik at du vet hva som skjer og kan få en bedre trivsel.  Dette synes jeg at du skal la dine foreldre, lærere og lege hjelpe deg med. Hvis du ikke får oppfølging fra helsevesenet, så er det noe du har rett på og kan be om. En slik hjelp kan være at noen veileder deg når du har slik spørsmål som handler om vennskap og trivsel. Du sier at du ikke har noen å snakke med dette om, og da er det viktig at du får noen å prate med. Vet du ikke om noen, så snakk med legen din.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake