Dette spørsmålet ble stilt 28.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på 18 år, så er livredd for spiseforstyrrelse. Bulimi!

Jeg har kastet opp med vilje ..tja 10 ganger, for 1 år siden.
Og angrer meg i hel på at jeg gjorde det. Og for 4 uker siden, gjorde jeg det igjen. og fekk angst og dårlig dagen etterpå. pga jeg angret sånn. Jeg vil IKKE ha det. jeg skal IKKE ha det !!

Og nå går jeg å tenker på det hele tiden .Jeg orker ikke mat ( jeg spiser for det ), "gruer" meg til å spise, pga jeg er så lei av å tenke på det. går rundt med angst hele tiden, og tenker på at ting jeg spise kan vær usunt, og tenk om jeg hadde kastet opp med vilje.. ( skal ikke gjør det)..

Men bulimi er sånn at du må stikke fingeren i halsen sant?

du kan ikke spy av deg selv? du har ikke bulimi når du tenker mye på det, får angst av det, og kaster opp av angst??

Jeg går til psykolog pga angst og depresjon. Men vil spør her..

Svar:

Hei!

Ut fra det du forteller om her, så er det sannsynligvis angsten din som er årsaken til problemene du har omkring mat, spising og oppkast.

Det beste rådet jeg kan gi deg når det gjelder å få svar på alt du lurer på angående tilstanden din og for og få hjelpen du trenger, er at du viser det du har skrevet her til psykologen din. Det er psykologen, fastlegen din og de andre hjelperne som kjenner deg og din situasjon som er de beste til å finne ut av det du sliter med og kan gi gode råd om hva som er best å gjøre slik at du kan få det bedre.

Det er viktig at du er ærlig og forteller alt om hvordan du har det, hva du tenker og føler til psykologen og andre som skal hjelpe deg. Verken psykologer, leger, andre behandlere, familie, venner eller noen andre kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Hvis du holder tilbake så viktig informasjon som dette med spiseproblemet og ikke forteller om det til psykologen, så hindrer du deg selv i å få riktig hjelp og oppfølging du kan ha nytte av. Du kan som allerede nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. I tillegg kan du skriver flere notater om det du sliter med. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Følg opp hjelpen du har tilbud om og hold ut med et behandlingsopplegg over tid, så kommer de gode resultatene etterhvert. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake