Dette spørsmålet ble stilt 25.8.2010 og ble besvart 1.9.2010.

Spørsmål:

Heij klara.
Jeg er en jente på 17 år.
Jeg kjenner en jente som sier hun har vært hos legen og fått diagnosen personlighetsforstyrrelse. Selv har jeg litt vanskelig med å tro henne (evt. legen) for det som kjennetegner personlighetsforstyrrelse, er ikke slik jeg har lært (men det kan hende jeg tar feil).
Jeg vet det finnes mange typer.

Hun sa til meg da vi snakket litt om sykdommen hennes (det var ikke mye hun sa bare litt). Jeg tolket det som om hun overreagerer på en måte som ikke er bra. For eksempel hvis laget hennes taper, så overreagerer hun..
For når det gjelder personlighetsforstyrrelse, tenker de fleste slik: en usosial og innelsuttet deprimerende person som ofte har problemer i relasjoner til andre, for eksempel.

Men det som er med denne jenta er at hun virker ikke slik i det hele tatt! Hun er alltid blid og glad og snakker med alle og liker alle, untatt meg da.. Jeg føler at uansett hva jeg sier eller gjør så liker hun meg ikke, selv om hun prøver å skjule det. Jeg har bare vært hyggelig helt fra starten av, og da likte hun meg, men så begynte hun plutselig å misslike meg veldig. Kan det har vært noe jeg har sagt som hun har reagert på utenom det vanlige?
Ikke vet jeg, jeg har jo vært hyggelig og bestandig likt denne jenta, så jeg vet ikke..Jeg blir litt oppgitt og frustrert hvis du skjønner?
I tillegg har hun problemer med å få seg kjæreste. Hun sier hun ikke er typen til å ha kjæreste.

Det jeg lurer på er hva slags personlighetsforstyrrelse hun kan ha. Jeg tørr ikke spørre henne siden hun liker meg tydeligvis ikke lenger..
Jeg har gitt en liten beskrivelse av hennes oppførsel nå.
Virker også som om hun ikke har hatt en 100% bra oppvekst..
Men jeg får likevel høre at hun har en veldig støttende mor og et godt hjem. Og hun er jo så sosial, kler seg normalt og har et godt venninnemiljø virker det som. Men hun kan til tider virke litt følsom. Men ellers er alt "helt toppers ved livet hennes"
Jeg har også fått en liten følelse av at hun prøver å bli venn med alle og liker ikke at jeg har venner. Virker som hun liker å være litt i sentrum.

Hva tror du klara?
Stemmer noe av beskrivelsene mine overens med en personlighetsforstyrrelse?
Hilsen ei litt oppgitt jente..

(redigert)

Svar:

Hei!

Det er ikke slik at en som har personlighetsforstyrrelse alltid framstår som usosial, innesluttet og deprimert. Personlighetsforstyrrelser kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter. Det er vanlig å tenke at personligheten består av et mønster av ulike grunnleggende personlighetstrekk. Slike personlighetstrekk er de samme over lang tid og danner mønstre som styrer hvordan en person tenker, føler og handler. Disse mønstrene viser seg i mange viktige sosiale og mellommenneskelige sammenhenger.

Det er store variasjoner når det gjelder ulike personlighetstrekk fra person til person. Innenfor det som betraktes som normalvariasjonen er det svært stor spennvidde og mange variasjoner fra ytterpunkt til ytterpunkt og en person kan være ganske forskjellig fra alle andre han/hun sammenligner seg med uten at det er snakk om noen personlighetsforstyrrelse av den grunn.

Med personlighetsforstyrrelser menes psykiske lidelser preget av avvikende personlighetstrekk som skaper problemer for personen i en rekke situasjoner. Slike avvikende personlighetstrekk viser seg i stabile mønster som gir problemer i forhold til tanker, følelser og reaksjoner innen mange forskjellige personlige og sosiale situasjoner. Disse avvikende mønstrene skiller seg fra hvordan gjennomsnittsmennesker i kulturen tenker, føler og handler i forhold til andre.

Mellom 7 og 10% av den voksne befolkningen har en personlighetsforstyrrelse. Det finnes flere undergrupper av personlighetsforstyrrelser og hver variant gir spesielle utslag. Men generelt sett er det slik at uansett type personlighetsforstyrrelse gir det seg utsalg i at personens atferd er lite fleksibel eller ikke funksjonell i mange ulike situasjoner, og representerer et mønster som går igjen over lang tid. Dette betyr at personen i liten grad er tilpasningsdyktig og at han/hun ikke klarer å variere sin tilnærmingsmåte på en fornuftig måte i forhold til ulike situasjoner og personer. Dermed oppstår det stadig trøbbel omkring personen og på grunn av manglende selvinnsikt mener han/hun ofte at det er andres feil som er årsaken til problemer som oppstår.

Personlighetsforstyrrelser kan ha forskjellige alvorlighetsgrader. For mange er det slik at de kan leve greit uten de store problemer som konsekvens av å ha en personlighetsforstyrrelse.  Men for noen er personlighetsforstyrrelsen så plagsomt for personen selv eller omgivelsene at det blir vanskelig for personen å fungere i et vanlig liv.

Det er umulig for meg å vurdere om den jenten du forteller om her har en personlighetsforstyrrelse eller ikke. Men det er uvanlig å få en slik alvorlig diagnose i så ung alder. I ungdomsalderen kan mange slite med store svingninger og problemer med følelser, tanker og adferd uten at dette gir grunnlag for noen psykiatrisk diagnose i voksen alder. Så selv om en person i ungdomsårene har symptomer som er vanlige ved f.eks. en personlighetsforstyrrelse, så er det ikke sikkert at personen har de samme symptomene noen år etterpå. Og da er det ikke snakk om en personlighetsforstyrrelse. Men som sagt, når det gjelder denne jenten kan jeg ikke vurdere saken. Kanskje er det slik at legen hun har vært hos har gitt henne den diagnosen hun sier at hun har. Det er en mulighet for det.

Det er også umulig å vite hva som er årsaken til at hun plutselig begynte og vise tegn som du oppfatter er tegn på at hun misliker deg. Den eneste muligheten for å finne ut av dette, er å spørre henne direkte. 

Du kan finne mer informasjon ved å gå inn på psykisk.no eller mentalhelse eller ved å spørre på biblioteket om litteratur om temaet.

Håper dette er et svar som du kan ha nytte av.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake