Dette spørsmålet ble stilt 28.8.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg sliter sosialt. Jeg har lest en bok om sosial angst, og mange av symptomene passer inn med hvordan jeg har det.

Etter at mamma og pappa skildte seg, mistet jeg alle vennene jeg hadde i barndommen, jeg trakk meg inn i meg selv, byggde opp beskyttende murer, som ingen slapp innenfor.

Det er bl.a et problem på skolen, fordi jeg ikke sier noe, jeg har så mye å komme med, vet svaret på det meste, men jeg åpner ikke munnen.
Npr vi skal ha fermføringer er det er stort mareritt!

Nå er jeg tenåring, og dette begynner å bli et problem, jeg blir ikke mobbet, men har ingen venner heller. Jeg er ensom...
Alle sier at jeg må være mer sosial, men jeg klarer ikke.
Når jeg er med gjevnaldrene får jeg problemer; jeg skjønner ikke de sosiale kodene, jeg finner ikke på noe passende å si, føler meg utilpass, og passer rett og slett ikke inn...

Hva skal jeg gjøre?

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei.

Det er forståelig at du ønsker en forandring på din situasjon da det høres ut som dine problemer sosialt både hemmer deg mye, i tillegg til at de (forståelig nok) gjør at du føler deg ensom. Det er vanskelig å endre hvordan man er sosialt og det tar tid, men det er ikke umulig.

All angst krever at den som sliter med angsten må utsette seg for de situasjonene som skaper ubehag gjentatte ganger for å overkomme angsten. Med andre ord må du begynne å si noe i klassen for at du etterhvert skal kunne gjøre det uten at det føles ubehagelig. Hva du kan begynne med i ditt arbeid for å klare mer i sosiale situasjoner er ikke mulig for meg å si. Dette vil være avhengig av de sosiale situasjoner du er i, hva som vil være mulig for deg å få til, hva som gjør at du ikke får til å si noe, hvilke symptomer du sliter med, osv. For å få hjelp i denne prosessen anbefaler jeg deg å søk råd og hjelp hos noen med kjenneskap til angst som kan gi deg konkrete og spesifikke råd som passer for akkurat deg. For å få slik hjelp kan du snakke med helsesøster på skolen, eller du kan oppsøke fastlegen din sammen med foreldrene dine.

Du er tenåring og dine sosiale vansker begynner å bli et problem for deg. Det er derfor flott at du nå er motivert til å jobbe for å overkomme vanskene, og som nevnt over tror jeg du vil ha nytte av hjelp, råd og veiledning i denne prosessen. Håper derfor du snakker med helsesøster eller fastlegen din slik at du får den hjelp som er tilgjengelig der du bor. Du kan få hjelp til å skjønne de sosiale kodene, til å finne noe passende å si, til å tørre å svare i klassen når du vet svaret , og til å mestre flere av de tingene du nå synes er uoverkommelige.

Legger ved en link der sosial angst (også kalt sosial fobi) kort beskrives og hovedlinjene i de vanligste behandlingmetodene skisseres.

Lykke til i arbeidet med å overkomme de sosiale vanskene.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake