Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Hei , jeg er utrolig glad for at denne nettsiden finnes ! Men tilbake til problemene :

1) Er sykelig redd for å få omgangsyke osv...hvordan kan man beskytte seg mot det ? Finnes det noen vaksine slik det gjør mot influensa ?

2) Jeg er så lei,drittlei rett og slett.Av at jeg må gå å bekymre meg hele tiden. Jeg har angst,og bekymrer meg bare jeg hører om noen som er syke i en annen by. Hva kan jeg gjøre ? har vært hos bup men det funker ikke , den eneste jeg føler jeg kan snakke med om dette er helsesøsteren min.Hun er den beste jeg kan snakke med, men føler ikke jeg kan gå ned til henne i skoletiden,for da går jeg glipp av skolen.

Har du noen råd til å ikke bli syk , og å slippe å hate livet mitt?
Innsendt av jente på snart 13 år

Svar:

Hei

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen råd for å ikke bli syk (influensa, omgangsyke o.l.) for det kommer du til å bli en eller annen gang. Det jeg imidlertid leser at du sliter med minner en del om det som kalles sykdomsangst, og det er jeg sikker på at din behandler på BUP og/eller helsesøster kan hjelpe deg med. Du har angst for å bli syk, og dette fører til at du bekymrer deg hele tiden (bare du hører om at noen er syke).

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil.

Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det å være redd for sykdom og døden er noe mange kan komme til å oppleve og som man ofte ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på mulige sykdommer eller tolke kroppens signaler som tydende på sykdom. Omgangssyke er ikke farlig og det er derfor ikke noe vits i at du bekymrer deg for å få dette.

Forsøk å legge bort tankene og bildene på sykdom og død og forsøk å styre tankene dine inn på noe annet. For jeg er enig med Wilhelmsen at man faktisk kan styre hva man tenker på og dermed påvirke ens følelser og ens redsler. 

Jeg tenker at dette er noe du selv kan øve deg på og noe som du sammen med psykologen din (eller med helsesøster) kan jobbe med å lære deg å styre. Jeg håper du forteller om dette til psykologen din (dersom du ikke har gjort det allerede) og at du fortsette å jobbe med dette i timene sammen med psykologen din/eller med helsesøster. Jeg ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake