Dette spørsmålet ble stilt 29.1.2012 og ble besvart 3.2.2012.

Spørsmål:

Jeg sliter med at jeg er veldig paranoid. Da mener jeg ikke paranoid som i symptomene i paranoid personlighetsforsttyrelse, men jeg er veldig redd.
Jeg er så livredd når jeg går ute når det er mørkt at jeg blir kvalm. Jeg er redd for vær eneste bil som kjører forbi, fordi jeg tror det er mordere og jeg er redder hver person som går forbi.
Visst jeg er hjemme alene på dagen eller natten er jeg redd. Jeg hadde en liten episode i dag når jeg satt å så på tv så hørte jeg noen knitre lyder, jeg reiste meg opp igjen og igjen for å se hva det var, helt til jeg skjønte at det var fra peisen. Men jeg fortsatte å reise meg opp fordi jeg følte at det var noen som hadde brudt seg inn.
Jeg tørr heller ikke å være på do me lukket dør visst jeg er hjemme alene, selv om det er fult dagslys.

I sted hadde jeg også en liten episode. Internett forbindelsen forsvann, og jeg er så paranoid at jeg tror noen har slått den av slik at de kan bryte seg inn og jeg kan ikke få kontakt med omverdenen og si i fra

Jeg er rett og slett redd hele tiden, bortsett fra når jeg er sammen med folk på dagen, som på skolen og sånt. På kvelden når bare jeg og venninnen min er her alene er jeg redd, men visst foreldrene mine var her hadde jeg ikke vært redd. Når jeg er sammen med folk prøver jeg å fortrenge denne redselen, noe som av og til funker. 

Jeg har lenge også hatt søvnproblemer pga dette, ikke så mye nå som jeg hadde før. Jeg har aldri problemer med å sovne visst jeg legger meg før foreldrene mine, men visst jeg legger meg etter er hørselen min så mye mer forsterket og med en gang jeg hører en bitte liten lyd blir jeg livredd, og visst jeg hører noe ute blir jeg så redd at jeg får svettebyger. Jeg tørr aldri å ligge med hode snudd mot veggen, jeg må i alle tilfelle ha mulighet for å se ut mor kjøkkenet. Jeg føler også jeg må ha føttene under dynen fordi noen kommer til å ta dem visst ikke. 
Andre ganger ender jeg opp med å sove på sofaen fordi det er nærmere foreldrene mine sitt rom. 
Disse her søvnproblemene kommer og går i perioder, en kveld kan jeg være livredd å ikke få sove før 3, andre ganger sovner jeg med en gang selv om foreldrene mine har lagt seg.

Og nylig hadde jeg en liten opplevelse der jeg var sammen med 3 andre venner. Plassen vi var, var omringet med skog, men også hus, og keg begynte faktisk å gråte fordi jeg var så redd. Dette er jo litt flaut synest jeg da.

Jeg har ikke peiling hva som utløste dette, men keg tror jeg har vært ganske paranoid siden jeg var liten, siden jeg heller da ikke tørte å sove i min egen seng.

Er dette noe jeg burde oppsøke psykolog for og hva skal jeg gjøre? 

Og en ting til; Jeg har ikke sagt dette til foreldrene mine fordi jeg føler de ikke vil ta meg seriøst, hvordan få dem til å ta det seriøst?

Innsendt av jente

Svar:

Hei.

Det du beskriver her ligner på sånn som det er å slite med en form for angsttilstand. Angst er en sammensatt reaksjon med både fysiske og psykiske symptomer på aktivering i kroppen. Hvis du har generell angstlidelse er det vanlig å oppleve stress, bekymringstanker, nervøsitet, angst, anspenthet og generell uro mye av tiden uten å vite hva du er redd for. Dette er en frittflytende angst som ikke er forbundet med konkrete hendelser. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende katastrofetanker f.eks. om verdens undergang, om at det kommer til å skje noe ille med deg, at du selv eller andre du er glad i skal rammes av sykdom eller ulykke eller at det er andre ting som kan være galt.

Og angst fører til redde tanker om at alt og ingenting kan være farlig og det føles farlig selv om alt egentlig er trygt og i orden omkring deg.

Det er fryktelig slitsomt å ha angst og tilstanden gjør at du føler deg konstant sliten både fysisk og psykisk. Dette kan også føre til nedstemthet, slitenhet og trøtthet. Mange får sterke fysiske symptomer i tilknytning til angsten; som kvalme, vondt i magen/klump i magen, hodepine, hjertebank, brystsmerter, pustevansker, gråtetokter, skjelvinger, svette, svimmelhet, muskelspenninger, anspenthet, prikking/nummenhet i huden og tørr munn.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst: Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon. Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk. Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot. Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne i 4-5 sekunder før du puster ut igjen. Gjenta dette til du føler deg roligere. Det hjelper også å puste noen ganger inn og ut i en papirpose eller plastpose. Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Alle bekymrer vi oss til tider omkring ting vi skal gjøre, penger, familien, skolen eller jobben. Angst blir en sykdom når bekymringen blir så sterk at den påvirker livet ditt i betydelig grad og hindrer deg i livsutfoldelse. Når det er slik at du er konstant bekymret, fortvilet og føler at bekymringstanker og angsten har tatt kontroll over livet ditt og hindrer deg i ordentlig nattesøvn eller å utføre de daglige gjøremål, kan det være at du har en angstlidelse som du trenger hjelp til å gjøre noe med.

Det beste rådet jeg kan gi deg, er at du bestemmer deg for å oppsøke hjelp og behandling som kan redusere angsten din. Det er viktig å huske at en angsttilstand er et problem som det finnes gode behandlingsmetoder mot. Du kan få hjelp.

Du kan skaffe deg hjelp ved å snakke om det du sliter med til foreldrene dine, helsesøster, en lærer, sosiallærer/rådgiver fastlegen din og andre du kan stole på. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om alt dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre. Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du begynne med å vise det du har skrevet her til foreldrene dine og andre du ber om hjelp. Fastlegen finner du ved å gå inn på helfo.no. 

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, familie, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Fysisk aktivitet har også en positiv effekt i forhold til denne type problemer. Regelmessig trening som for eksempel å gå en rask spasertur på 30-60 min. 2-3 ganger i uken, fører til mindre angstplager. Fysisk aktivitet virker positivt i forhold til psykisk helse selv om du ikke trener så mye at du har treningseffekt (får bedre kondis og muskler) av aktiviteten. Jeg anbefaler en kombinasjon av terapi og regelmessig fysisk aktivitet.

Ulike former for avspenningssteknikker er også til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Du kan be behandleren du får om å lære deg noen avspenningsteknikker eller du kan skaffe deg en CD med avslapningsprogram. Slike CDer kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett. F.eks. i en nettbokhandel.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd, nervøs og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22223530, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet hos angstringen.no. Du kan også finne god informasjon om angst og andre psykiske lidelser på psykisk.no

Jeg vil også anbefale deg å skaffe deg en selvhjelpsbok om angst som psykologene Arne Repål og Torkil Berge har skrevet. Boken heter "Trange rom og åpne plasser" og kan lånes på biblioteket hvis du ikke vil kjøpe den via nettbokhandel eller annen bokhandel. På nettsiden psykopp.no kan du bestille en mestringsbok mot angst.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake