Dette spørsmålet ble stilt 7.3.2010 og ble besvart 8.3.2010.

Spørsmål:

Jeg har skrevet til dere tidligere. Men nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre med live mitt. Jeg har hatt spiseforstrelser i fire år og får nå hjelp. Pappa har alkoholproblemer og foreldrene mine er skilt. Jeg sliter utrolig mye med spising og på torsdag fikk jeg nok en skrekk bedskje. Mamma som jeg bor hos har fått kreft. Det vil sansyneligvis gå bra, men jeg er så utrolig redd. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Fredagen ble ikke stort bedre da jeg fikk treningsforbud og må slutte med den eneste hpbbyen jeg har, å danse! Karakterene mine raser, og det samme gjør live mitt. Jeg har null livsglede igjen, og alt dette har skjedd på fire år rett etter at mamma og pappa skilte seg. Før dette var vi en normal familie. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette til dere, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil bare dø!

Innsendt av jente 17 år

Svar:

Hei

At du tenker på døden som en løsning på det du sliter med og det som er vanskelig rundt deg i dag vil jeg starte med å si at IKKE er en løsning i det hele tatt. Jeg er veldig glad for å høre at du har fått hjelp for dine spiseproblemer i dag, og dette tenker jeg gir deg masse av håp for at du skal få det bedre med deg selv på sikt. Du skriver her at moren din har fått diagnostisert kreft, men at det sannsynligvis vil gå bra. Du skriver her at du er redd pga. dette, og det tenker jeg er veldig forståelig og helt normalt. Det sier noe om at du er glad i din mor og at du er redd for at hun skal dø. Det er ikke noe jeg her kan si deg som vil ta bort denne redselen, men jeg håper at du kan støtte deg selv med det du selv sier "at det sannsynligvis kommer til å gå bra". Jeg tenker at det er viktig for deg å tillate deg selv å være redd og trist pga. din mors sykdom. Jeg vet at mange med spiseproblematikk ofte bruker maten og slanking som en måte å håndtere vonde tanker og følelser på, og jeg håper derfor at du kan snakke med din behandler og/eller din mor om hva du er redd for, og at du ikke begynner å "løse" disse følelsene (redselen) ved å ta dette utover maten og spisingen din.

Bruk de rundt deg, din familie og din behandler, og snakk om hva du tenker og føler og hva du er redd for. Fortell om dine tanker om døden og at du opplever å mangle "livsgnist". Jeg er sikker på at du og din behandler sammen kan finne ut hvordan dere skal løse dette slik at du igjen kan se framover og kjenne optimisme vedrørende framtiden.

Du forteller her at du har fått treningsforbud. Jeg kan forstå at du opplever et slikt forbud som vanskelig å akseptere og at du savner å danse, men jeg håper at du kan se på dette tiltaket som en måte å hjelpe deg på. Jeg forstår det vel slik at dette forbudet er kommet for deg siden du kanskje får i deg for lite næring og at det derfor ikke er forsvarlig at du driver på med mye trening/fysisk aktivitet. jeg vet at du nok opplever dette som vanskelig, men jeg håper at du kan forsøke å tenke at dette forbudet er midlertidig (avhengig av ditt matinntak) og at det ikke er kommet for å straffe deg men for å hjelpe deg.

Jeg håper at du kan snakke med din behandler om det du skriver om her, om din redsel for din mor, om dine tanker om døden og dine tanker om treningsforbudet. Jeg er sikker på at du og din behandler sammen kan finne løsninger på det du sliter med slik at du på sikt får det bedre med deg selv. Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen 

< Tilbake