Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 6.3.2010 og ble besvart 11.3.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei, klara klok. Jeg er en jente på 14, snart 15. Og jeg er redd for nesten alt. Jeg er redd for å gå ut, for å svare når noen ringer, jeg er redd for ting er helt normale. Har slitt med dette i noen år, egentlig. Har bare aldri snakket med noen om det, før vi fikk beskjed om at vi skal på en greie. Og hvis jeg MÅ gjøre noe alene, stå foran folk og prate. Jeg har også starta å røyke, noe som jeg har gjort i et år, men typen min vil at jeg skal slutte, selvom han har røyka og nå snuser han. Jeg vet jo at han bare vil det beste for meg, men jeg trenger virkelig en røyk innimellom, når jeg har det vanskelig og sånn. Ingen av venna mine veit om at jeg er redd for nesten alt, men jeg fortalte det til typen min for 15 min siden ellerno. Og vi har snart vært sammen i en månde. Og det sier vel litt, jeg har også vurdert å stikke av for å kunne tenke, klare meg selv. Men har aldri gjort det, ikke før jeg har fått beskjed om at hvis jeg vil så kan jeg stikke til typen min. Og jeg vil jo være mest mulig ærlig med han, det er bare det at det er så vanskelig å fortelle om mobbinga i to år, at jeg sliter med sinnet mitt og at jeg har vært selvskader. Og det gjør mer vondt å snakke om det, derfor prøver jeg å unngå å snakke om det så mye som overhode mulig.

Jeg vet at jeg trenger hjelp, og det er vel egentlig grunnen til at jeg skriver det her.

xoxo
jente 14.
(redigert)

(Psykisk helse)

Svar:

Hei!

Det er kjempefint at du forstår at du trenger hjelp. Det at du har skrevet hit viser at du kanskje er klar for å ta skrittet videre å snakke med en du kan stole på om problemene dine. Det er mange ting som plager deg, men alt dette er det mulig å gjøre noe med. Det eneste som trengs, er at du forteller det til noen som kan hjelpe deg.

Det jeg vil utfordre deg til, er å gå til helsesøster på skolen din og enten fortelle henne det du har fortalt her, eller bare vise henne det du har skrevet. Det kan være lettere å viser i et brev hva som er problemet, enn å si det ut høyt. Helsesøster vil gjøre det som er mulig for å gi deg både støtte og oppfølging, slik at du kan lære deg å takle hverdagen og dine redsler.

Jeg håper du tar mot til deg og går til helsesøster. Du vil oppleve en lettelse når det er gjort, og du får hjelp.

Lykke til!

Hilsen helsesøster.

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut