Dette spørsmålet ble stilt 28.1.2012 og ble besvart 3.2.2012.

Spørsmål:

hei, jeg har vært ganske deprimert de siste månedene, paranoid og føler at de nermeste vennene mine ikke liker meg en gang. føler meg helt alene og så mislikt. mange ganger tenker jeg at det er ikke noe vits å stå opp eller noe, eneste grunnen til at jeg orker er fordi jeg har en fantastisk kjæreste. vi har vært i lag i en liten stund nå , men har kjent hverandre lenge.. er bare så redd for hva som vil skje om det en gang tar slutt. er jo forsatt så ung, men har følt meg deprimert lenge. tør ikke snakke om det til noen... hva kan jeg gjøre?

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei.

Det du sliter med kan være tegn på depresjon. For å finne ut av om det er depresjon du har eller om det er noe annet som er årsaken til det du sliter med og for å få hjelp til å bli kvitt problemene, så er det nødvendig at du oppsøker fastlegen din og ber om hjelp til å finne ut av dette. Det finnes gode behandlingsmetoder mot depresjon og fastlegen din kan hjelpe deg med å komme ut av dette. Legen kan også gi deg henvisning til psykolog eller annen behandler. Det er gratis å gå til psykolog når du er under 18 år.

Depresjon kan ha flere årsaker, både fysiske og psykiske. Blant annet kan stoffskifteproblemer, hormonelle forstyrrelser, blodmangel, feilernæring og andre kroppslige tilstander føre til symptomer på depresjon. Depresjon kan også forårsakes av psykiske sykdommer og langvarige psykiske og sosiale belastninger. Men mange ganger oppstår bare depresjon av seg selv uten at det er en konkret årsak til det.

Jeg kan her gi en generell beskrivelse av vanlige symptomer ved depresjon, så kan du se om det ligner på sånn som du har det: Noen av de vanligste symptomene på depresjon er søvnforstyrrelser (sove så lenge som helst uten å bli uthvilt eller stadige oppvåkninger eller problemer med å sovne) og dårlig matlyst. Når du er deprimert er det vanlig å være slapp, uopplagt, ha liten energi, bli fort sliten og føle at alt som skal gjøres er et ork og du blir fort sliten av hva som helst.

Depresjon gjør deg likegyldig og du kan få en vond tomhetsfølelse av dette og føle at alt er meningsløst eller kjedelig og trist. Det et også vanlig med redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsvikt og det blir vanskelig å tenke klart og skole og fritidsaktiviteter er det selvsagt tungt og følge opp i en slik tilstand.

Selvfølelse og selvtilliten blir mindre og skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse kommer lett i mange sammenhenger. Dette gjør at du tenker veldig negativt og nedvurderende om deg selv. Da kommer selvbebreidelser og skyldfølelse og tanker om at du er mindre verd enn andre eller at det er noe galt med deg og at du ikke ser så bra ut som andre eller at du ikke er så flink som andre eller at du ikke er noe interessant å være sammen med. Tankene kretser ofte omkring negative og triste ting som gjør deg mer og mer nedstemt. Det er viktig at du husker at det er den nedstemte tilstanden din som fører til negative tanker hos deg. Når du blir kvitt depresjonen, blir du også kvitt de fleste negative tanker.

Mange har det slik at gråten kommer lettere og oftere når de er deprimert og trist og tenker vonde tanker, mens andre klarer ikke å gråte og bare føler tomhet og tristhet som er vanskelig å uttrykke. Mange deprimerte blir overfølsomme og har kort lunte og blir fort irriterte og får sinneutbrudd. Resultatet av dette kan bli at en deprimert person ikke orker noe sosialt liv eller noen ganger oppfører seg dårlig overfor andre og blir sint, sur, bitter eller frekk. Du blir også mer nærtagende og tar ting personlig og negativt selv om de ikke var ment sånn fra andre når du er deprimert.

Depresjonen påvirker i sterk grad hvordan du oppfatter både situasjoner og personer omkring deg. Generelt sett gjør depresjon at du ser det meste i et mer negativt lys, blir misfornøyd og tolker det meste mer negativt enn det som det egentlig er grunnlag for å gjøre objektivt sett. Dette kan bl.a. føre til mange bekymringstanker. I en slik tilstand er det vanlig at det føles svært vanskelig å kommunisere med andre mennesker og du føler deg fortapt, utenfor, ensom, og forlatt og at ingen bryr seg om deg og at andre ikke forstår deg.

Depresjonen kan noen ganger føre til tanker om å dø eller selvmordstanker fordi alt føles så utrolig slitsomt og vondt.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Og du skal ikke bare holde ut og håpe at det går over av seg selv. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med.

Du kan skaffe deg hjelp ved å vise det du har skrevet her til en av foreldrene dine eller noen andre voksne i familien, helsesøster, fastlegen eller en annen voksen du kan stole på. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om alt dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg eller det ikke hjelper i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Du kan også oppsøke Helsestasjon for ungdom. På Klara Klok ligger det en oversikt over alle landets helsestasjoner og der kan du finne den som er nærmest der du bor. Fastlegen finner du ved å gå inn på helfo.no.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig eller flaut å snakke om problemene sine. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at familie, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du gjør her godt rede for situasjonen skriftlig. Hvis det er lettere for deg å uttrykke deg skriftlig enn muntlig, så er det fint om du fortsetter å skrive notater og stikkord om det du sliter med og viser det til de som skal hjelpe deg.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

På psykisk.no kan du lese mer om depresjon og psykisk helse generelt.

Du kommer til å få det bedre etter hvert som du snakker med noen om dette og får hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake