Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

Hei Klara!

Jeg er så sliten nå. Har slitt med spiseforstyrrelse siden jeg var 12. 11 år altså. Og nå er jeg så lei. Jeg gikk til behandling da jeg var 16, og har vært innlagt på sykehus en gang for anoreksi. Nå er jeg normalvektig, men føler at jeg ikke blir tatt alvorlig. Jeg går til psykolog på grunn av en annen diagnose (schizoaffektiv), og hun sier at så lenge jeg holder normalvekt så bryr hun seg ikke så mye om hva jeg sliter med angående spising. Det blir sånn at jeg må sulte meg veldig for at folk skal ta meg alvorlig. Jeg trenger så sårt hjelp, for jeg klarer ikke dette alene lenger.

Hvem kan hjelpe?
Hvordan skal jeg gå frem for at psykologer og andre skal ta meg alvorlig?
Må jeg sulte meg mer enn det jeg gjør?

Er så redd for meg selv!
Og er veldig anbivalent.
Trenger noen råd..

Hilsen jente 23

Svar:

Hei!

Dersom du fortsatt sliter med spiseforstyrrelser, så bør selvsagt dette tas på alvor i behandlingen du går i, uavhengig av vekten din.
Råder deg til å ta opp dette på nytt igjen med psykologen du går i behandling hos. Bruk tid, og vær så åpen du kan om hvordan du opplever forholdet til mat og kropp pr i dag. Beskriv hverdagen din. Vær åpen; dersom du sulter deg eller kaster opp, trener mye, eller annet, så fortell dette.
Dersom du ønsker å bruke mer tid på dette i behandlingen, så bør psykologen lytte til dine ønsker. Ambivalens er ofte en del av bildet ved alvorlige spiseforstyrrelser. Vær heller åpen om dette/snakk om det, slik at det føles mer håndterlig?

Om du ikke føler deg tatt på alvor da, må du vurdere å bytte behandler.

Du kan også forsøke snakke med legen din om dette.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake