Dette spørsmålet ble stilt 27.8.2010 og ble besvart 31.8.2010.

Spørsmål:

Har i det siste hatt så sterke tanker om selvmord. tror det er egoet mitt som har tatt litt for mye over. har alltid slitt med selvmordstanker og ideer som repeterer seg i hodet og jeg klarer ikke å stoppe det eller fårstå hvordan jeg kan tenke tanker om å skade andre når jeg aldri kunne gjort noe slikt med noen, spesielt ikke med barn. det er så ubehagelig og blir bare helt feil å tenke sånn.

og nå er følelsene blitt sterkere når tankene kommer om at jeg skal gjennomføre det å skade en person eller meg selv. trangen ser ut til å bare bli værre. selv om jeg har prøvd så hardt å få det ut på alle måter. har skrivt så mange absurde tekster og sunget alle sangene jeg har i hjertet, prøvd å snu tankegangen min. prøvd å få vekk hva enn det er som befinner seg inni meg. forbannet det, bedd til gud og forsåvidt fått svar. men har bare blitt mer forbannet og forvirret.

har begynt hos psykolog igjen og hatt noen timer men føler det hele bare har blitt værre får det beviste bare at jeg ikke klarer å snakke med noen om noe som helst. for jeg skammer meg får den personen jeg er og er så redd får at hun også skal hate meg.hun ser på meg med avskyelighet allerede nå, og jeg har ikke akkurat fortalt så mye, bare vært meg selv så godt som jeg kan få til! det er forståelig, får jeg kaster bort tid andre kunne hatt bedre nytte av. men det gjør vondt for hun var den siste utveien jeg hadde og det lille håpet om at hun ville fårstå meg er borte for godt.

derfor skriver jeg inn her atter en gang får å få ut dette helvete jeg ikke vet hva er. men det blir bare et rot. jeg innser at det ikke er mulig og opphøre og eksistere. men denne dimensjonen er bare så jævlig vanskelig å leve i. føler jeg er her for en grunn og at det er noe viktig som det er meninga at jeg skal utføre. men vis jeg bare hadde visst hva det var så hadde situasjonen kanskje vært litt enklere. kanskje det ikke er noe mening i det hele tatt. kanskje dette livet er en straff får noe jævelig jeg har gjort i et annet liv. er ikke godt å si. hadde jeg fjernet meg selv fra dette livet så hadde vel det vært ei mening med det også eller ikke noe mening i det hele tatt, så det spiller egentlig ingen rolle fram eller tilbake. det å dø er jo skummelt i seg selv, sikkert en heftig opplevelse. men fristelsen får å se hva som skjer og hvor jeg ender opp er stor selv om det går imot alle instinkter i kroppen. er bare så lei av å sitte i denne kroppen å føle. begynner å bli sliten og har bare levd i 20 år i denne verdenen.
(redigert)

Svar:

Hei!

Det vil alltid oppleves som vanskelig i starten når man snakker med en psykolog om sine problemer. Det er heller ikke uvanlig at man i starten går rundt og tenker mye på det man snakker om hos psykologen. Det er dog ikke nødvendigvis noe dumt at dine tanker og følelser blir mer bevistgjort. Dette kan lede til at du i fremtiden vil kunne lettere se de fra et annet perspektiv og få disse tankene og følelsene utfordret. Det vil med tiden bli lettere å finne ut hva som kan ligge til grunnlag for disse tankene og dermed få bearbeidet dem og redusert dem til et nivå hvor de ikke er plagsomme. Det er viktig at du gir behandlingen tid og ikke gir opp. Samtalene skal med tiden kunne hjelpe deg å takle de følelsene som kommer med de ubehagelige tankene.

Ikke vær bekymret for at din psykolog skal hate deg eller ha negative tanker om deg. Psykologen er profesjonell og har erfaring med mennesker med dine problemer. Psykologen ser på problemene og hvordan man skal løse disse og dømmer ikke personen. Det er jo du som har oppsøkt hjelp for dette problemet. Det er jo et tegn på at du selv ikke ønsker disse tankene og ønsker å forandre deg. Det sier mye om hvem du egentlig er som person og hvordan du vil leve. Dette vil psykologen din se og fokusere på hvordan du skal få det bedre. Det er psykologens mål. Husk at det er opp til deg å bruke psykologen din best mulig. Hvis du for eksempel er redd for hva psykologen din tenker så ta opp dette i behandlingen og få bearbeidet dette. Får du tatt opp dette vil man kunne få jobbet med hva dette dreier seg om. Din frykt for at din psykolog hater deg handler nok mer om dine enge tanker og følelser om deg selv enn om psykologens. En vanlig forsvarsmekanisme (som ofte dukker opp under behandling) er det man kaller projeksjon hvor man overfører de ubevisste følelsene man måtte ha om seg selv og sine problemer og overfører dem på sin psykolog. På den måten slipper man å konfrontere hvordan man egentlig tenker om seg selv.

Noen ganger er livet så vanskelig at man ikke klarer å se noe håp og man føler at det ikke er noen andre løsninger enn døden. Husk at selvmordstanker og tanker om at man ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet sitt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Med nok tid og riktig behandling vil disse tankene med tiden forsvinne parallelt med at problemene din gradvist reduseres. Ta opp dine tanker om selvmord og eksistensielle spørsmål, det er på den måten man kan jobbe med å endre denne tankegangen.

Hvis du skulle føle at frustrasjonen velter over deg og du  ikke har noen nærme å snakke med akkurat der og da så kan du ringe mental helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder. Tjenesten har fast ansatte vakter som betjener linjene 24 timer i døgnet - 365 dager i året. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00. Denne tjenesten er også anonym.

Håper dette var til hjelp for deg. Ikke gi opp!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake