Dette spørsmålet ble stilt 11.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg trenger virkerlig hjelp nå.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har ingen venner, fordi jeg var sammen med en type i 2år og forlova i 1år, jeg kutta ut vennene mine fordi jeg ville være med han, så jeg valgte han og vennene hans istedet. Nå er det slutt mellom meg og han og jeg sitter her alene uten venner. Faren min er alcoholiker, Jeg føler meg skikkelig ensom. Sitter her med angst og deprisjoner, jeg har "tyd" til rusmidler for å ikke ha angst og deprisjoner, men jeg prøver så godt jeg kan å slutte.
Jeg sitter her dag inn og dag ut, alene! Vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler at jeg kanskje ikke burde være her, kanskje det er ment to be at jeg skal til himmelen ganske snart.- Tenker hele tiden at jeg ikke er verdt noen ting for noen, og at jeg burde ta livet mitt. Jeg har prøvd før, kutta meg veldig dypt på armen, og har tatt overdose på muskel avslappende, men jeg sitter her igjen. Jeg gikk til bup, men jeg følte det ikke hjalp noen ting, for dem snakka til meg som om jeg skulle vært 5-6 år. jeg gråter meg i søvn hver natt. Jeg har vært hos legen å fått tolvon, men føler at dem ikke hjelper no særlig. jeg er nede på bunnen og føler at jeg ikke kommer meg opp igjen, har en selvtillit som er på en skala fra 1-10 på 0.. orker snart ikke mer. ! Alt har bare gått rett vest.. Dette er min siste utvei. Har ikke noe håp lenger, har ikke noe tro på noe. Orker snart ikke mer. Hvis ingenting kan hjelpe meg, så trenger jeg ihvertfall ikke være her å føle alle vonde ting, når jeg kan ha det fint i himmelen. Vet ikke lenger, kanskje ingenting hjelper.
Men jeg prøver en siste løsning, og håper dere kan svare meg veldig fort på hva jeg burde gjøre..

Hilsen deprimert og angstfull jente på 16år.

Svar:

Hei jente på 16 år.

Jeg råder deg med å ta kontakt med din fastlege igjen. Jeg går ut fra at det er denne legen som har forskrevet medikamentet Tolvon til deg? Det er svært viktig at du får gitt tilbakemelding til legen om at du ikke opplever noen spesiell effekt av denne medisinen. Det betyr likevel ikke at legen ikke kan hjelpe deg videre.

Din fastlege kan både vurdere om du skal forsøke et annet antidepressivt medikament, men han/hun kan også vurdere om du igjen skal henvises til en behandler fra BUP. Selv om du har forsøkt dette tidligere, så betyr ikke det at du ikke kan få hjelp nå. Kanskje kommer du til en annen behandler? Kanskje er du selv mer motivert til å jobbe med deg selv nå? Uansett så har du nå et forhold bak deg som har blitt slutt, slik at din situasjon har også endret seg siden sist. Disse tingene tilsammen gjør at jeg anbefaler deg å søke hjelp på nytt igjen.

Å oppleve nedturer i forbindelse med at kjæresteforhold tar slutt, at en føler seg avvist osv. er normalt. Det betyr likevel ikke at en ikke kan komme seg videre i sin egen utvikling. Det er svært viktig at du tar deg selv og dine følelser på alvor, slik at du kan få til å skape nødvendige endringer i ditt eget liv. Din far er alkoholiker, du selv bruker alkohol som en måte å døyve din egen smerte på (ikke en gunstig måte å forsøke og hjelpe seg selv på, da du bare øker dine egne problemer på sikt), du har opplevd at et forhold som du stolte på tok slutt, og du føler deg ensom ut fra at du tidligere har valgt bort gamle venner til fordel for din kjærestes omgangskrets. Dette er problematikk som du kan jobbe med sammen med en terapeut, og via samtaler kan du få hjelp til å sortere i deg selv og dine egne følelser på en måte som gjør at du finner tak i hva som skal til for at du skal kunne få et bedre i ditt daglige liv.

Det å kutte ut gamle venner til fordel for nye, er det en del mennesker som har forsøkt. Spesielt i yngre aldersgrupper. Dette er selvsagt ikke spesielt lurt i forhold til at de "nye vennene" kan falle bort når et forhold tar slutt. Men - det er fullt mulig å ta tak i dette på en måte som gjør at en kan komme seg tilbake i deler av sin gamle omgangskrets. Det handler om å ta mot til seg, ta kontakt, og beklage at en valgte bort de andre tidligere. Svært mange vil oppleve dette som en fin måte å få kontakt med en gammel venn på, mens andre igjen vil nok tenke at de ikke orker i fare for at du kutter de ut på nytt. Men - de som ønsker å ha kontakt med deg, vil kunne være venner som du kan knytte enda sterkere bånd til enn du hadde tidligere. Gode vennskap tåler en støyt (men ikke gjentatte støyter). Det er bare du selv som kan bestemme deg for å ta en slik kontakt, og jeg ville tenkt at det er viktig at du beklager at du kuttet ut de andre - men at du ønsker at dere skal fortsette det vennskapet som dere engang hadde.

Du skriver noe om at det er bedre å være i himmelen. Jeg er ikke sikker på om vi havner i himmelen. Svært mange mennesker har ulike troer i så måte: Noen tror at vi kommer til himmelen/helvete, noen tror at vi blir født på ny, noen tror at vi bare blir borte osv. Hvert enkelt menneske finner den troen som passer best til en selv. Men - det er viktig å huske på at dette handler om TRO ikke FAKTA. Det vi tror om det som skjer etter døden, må på ingen måte være riktig. Det vi derimot VET, er noe om det livet som vi lever her og nå. At livet består av opp- og nedturer, består av kjærlighet/glede og avvisning/sorg, består av vanskelige perioder og mindre vanskelige perioder osv. Det er svært viktig at du bestemmer deg for å ta tak i deg selv og dine problemer på en slik måte at du kan komme deg videre i din egen utvikling. Å fortsette med et negativt fokus, vil ikke være til spesielt stor hjelp. Du har klart deg så langt i ditt liv, og du vil også kunne klare deg videre. Det viktigste er at du påser at du har noen å snakke med, og at du begynner å bygge opp en vennekrets igjen. Svært få har godt av å gå rundt alene uten venner og uten en tilhørighet. Du har hatt en tilhørighet og en vennekrets en gang, og jeg har god tro på at du vil kunne klare og bygge deg opp dette på nytt. På den måten kan du også bruke den erfaringen du nå har (kutte ut gamle venner til fordel for andre), slik at du slipper å gjøre den samme vurderingen senere. Husk at det er mange før deg som har gjort slike valg tidligere. De fleste klarer å rydde opp i dette, og de klarer å lære noe om seg selv og sin egen måte å være på ut fra slike erfaringer. Det er med andre ord ikke så galt som det kan føles som akkurat nå.

Ta kontakt med din fastlege for vurdering av behandling (både medisinsk og/eller samtaleterapi), og ta kontakt med noen av dine gamle venner slik at du kan begynne på en mer positiv utvikling i ditt eget liv!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake