Dette spørsmålet ble stilt 25.8.2010 og ble besvart 25.8.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg føler at jeg egentlig ikke har en grunn til å leve, det virker neste dumt at jeg fortsatt er her i denne verdenen. Jeg har knapt nok et sosialt liv og føler meg utilpass med mange ukjente mennesker og, jeg er veldig mye alene. Jeg tror jeg begynner å bli litt paranoid, jeg føler at alle tenker jeg er en taper, tenker at alle ser stygt på meg og baksnakker meg. Jeg har noen tvangstanker og tvangshandlinger som gjør meg gal og jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte mønsteret på. De siste årene har livet vært preget av depresjon, smerter og svik.
Jeg greier ikke se for meg en fremtid som er lys. Skolen er jeg ikke noe motivert for og jeg føler meg skikkelig dum forhold til de andre. Jeg har noen dårlige karakterer fra ifjor som sitter der for alltid pga avgangsfag. Nå som jeg går andre året på vgs ser det bare mørkere ut.
Jobbsituasjonen er noe som foreldrene mine og andre folk driver å nærmeste presser meg til å tenke på nå. Alle sier at det går dårlig med jobb når man får dårlig karakterer og det vet jeg at jeg ender opp med.
Jeg har ikke lyst til å leve mer, det virker ikke noe vits å bare lide uten at det går fremover...
Vær så snill og ikke kom med samme kommentar som alltid på slutten av svaret: Snakke med helsesøster på skolen, kontakt psykolog eller snakk med noen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger..

Innsendt av gutt 17 år

Svar:

Hei gutt 17 år.

Du tar opp at du ikke ønsker en tilbakemelding på at du kan snakke med noen. Dette er det selvsagt bare du selv som kan bestemme. Det å ha en voksen person å dele sine tanker og opplevelser med, er i alle fall noe som er til hjelp for svært mange. Selv om det kan være vanskelig å snakke om seg selv. Valget er til syvende og sist opp til deg.

Jeg er uansett ikke enig med "alle rundt deg" som sier at det går dårlig med jobb når en får dårlige karakterer. Dine dårlige karakterer henger antakeligvis sammen med at du opplever livet ditt som vanskelig og til tider meningsløst her og nå, og det har ingenting å gjøre med å være dum eller ikke. En person som sliter mye med å tro på seg selv, sliter med depressive tanker om seg selv og sin egen framtid, vil ofte fokusere svært mye på sine egne negative sider. Dette vil selvsagt gå ut over konsentrasjon og oppmerksomhet i forhold til å ta til seg skolefaglig kunnskap. Det betyr ikke at en IKKE kan ta til seg lærdom på andre måter.

Kanskje har du valgt feil linje på videregående? Kanskje skulle du hatt andre fagkombinasjoner? Kan dette være noe du kan diskutere med en rådgiver på skolen der du går slik at du kan få hjelp til å eventuelt endre på dette?

Noen mennesker sliter med å lære ting på skolen. Du skriver ingenting om dine karakterer eller din opplevelse av deg selv når du gikk i ungdomsskolen eller barneskolen. Hvis dine karakterer fra ungdomsskolen er gode, så er det lite sannsynlig at dine karakterer i videregående handler om at du ikke KAN lære. Da handler det antakeligvis mer om den livsperioden som du er inne i nå. At du sliter på mange andre områder med deg selv, og at dette er med på å påvirke din innsats og mulighet for læring her og nå. Da blir det i så fall viktig at du kan tillate deg selv å få hjelp til å begynne og skape nødvendige endringer i din egen livssituasjon. Dette er det fullt mulig å gjøre, men det er som sagt langt lettere å få dette til hvis en har en voksen person som støttespiller og samtalepartner mens en jobber med slike problemstilling.

Selv om livet ditt er vanskelig nå, så betyr ikke det at det må være like vanskelig for alltid. Jeg håper at du tar mot til deg og begynner og nøste i dine egne problemstillinger slik at du kan komme deg ut av den vanskelige perioden som du er i nå, og slik at du kan komme deg videre i din egen utvikling. Hva trenger du nå? Et friår fra skolen? Endre fagkombinasjoner? Be om opplæring i forhold til et yrke hvor du kan lære gjennom arbeid heller enn gjennom ordinær skolegang? Kan Oppfølgingstjenesten for videregående skole eller NAV være noe for deg? Er dette noe du kan diskutere med dine foreldre eller med en rådgiver/sosiallærer på skolen der du går? Uansett hvem du velger å snakke med, så er det viktig at du gjør nettopp det. Å ta sitt eget liv er ikke den eneste mulige løsningen på dine problemer. Det finnes langt bedre måter å ta tak i seg selv og sine egne framtidsutsikter på. Selv om livet ditt har vært preget av depresjon, smerter og svik de siste årene, så kan du begynne og endre på dette nå. Det kan være vanskelig å endre på fastlåste tankemønster og vanskelige følelser, men det er ikke det samme som at det er umulig å gjøre noe med det likevel.

Jeg håper at du vil se at det finnes andre måter å løse dine problemer på, og jeg håper at du vil ta mot til deg slik at du kan begynne og skape deg et annet fokus for din egen utvikling framover! Husk at dette gjelder DEG og DIN framtid. Det er alltid verdt å satse tid og energi på å hjelpe seg selv til å skape nødvendige endringer i sin egen livssituasjon. Dette er en jobb som kan hjelpe deg til å finne tilbake til dine egne ressurser og din egen nysgjerrighet på resten av ditt liv!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake