Dette spørsmålet ble stilt 5.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.

Spørsmål:

Jeg er 15 nå og går siste året på ungdomsskolen. Sliter kke på skole og sånn, men har problemer med å gjøre lekser hjemme og øve så man kan få en 6 er på en prøve. Det kommer vel av tvangstanker og tvangshandlinger, tror jeg. Har liksom ingen bekreftelse på dette egentlig ... Det er j*vlig slitsomt. Prøver å skulke unna skolen de gangene vi har prøverfordi det er et nederlag for meg om jeg får mindre enn 4.
Vi begynner på skolen igjen på mandag og jeg er kke sikker på om jeg klarer det. Føler meg syk (psykisk altså) og har bare lyst å være hjemme. Ligger forresten en prøve å venter der også, har kke øvd på den. Har glemt alt. Får kke tatt frem boka en gang ... I tilleg gjør det meg extra syk at jeg har støttet en "venninne" som var uvenn med de andre, jeg var den eneste som var der for henne. Men nå har hun blitt venn med de og nå er jeg ingenting mere. Nå drar de på kino, fest og alt sånn uten å innvitere meg. Er helt glemt. Får aldri være med på sånn. Aldri. Føler meg som ett siste valg for at ingen andre blir med og sånn. Sånn er det alltid. Og snill nok er jeg, blir med på ting. Altså, nå forteller jeg kke at jeg blir innvitert men sånn frx. Blir aldri innvitert i bursdager eller på jentekvelder. Aldri. Blir aldri innvitert hjem og ingen spør om å komme hit. Jeg har spurt om jeg kunne komme t en jente men hun sa bare at hun kke likte å ha besøk... Akkurat nå lenkter jeg bare etter å begynne på vgs. jeg tror det blir herlig. Nye venner og alt. men jeg er kke sikker om jeg holder ut den siste delen. Og det er vel kjipt om alt skal falle sammen nå, nå som jeg er så nærme. For det fraværet og karakterene jeg får nå vil følge meg hele livet. Og da blir det så kjipt å gi slipp nå. Søsknene mine er voksne men kke snille mot meg. Jeg blir kalt adhd-unge av den ene av dem som fremdeles bor hjemme. Det er kun fordi jeg slipper aggresjonen min ut hjemme, eneste plassen jeg tør å bli sint. Og da skal han såklart hisse meg opp. Når jeg skriver dette bryter jeg egentlig sammen i gråt. Vet kke om jeg har det så ille, eller om jeg har det godt. Jeg får ofte høre at jeg syntes synd i meg selv og da bruker jeg å svare "Jeg syntes synd i meg selv fordi ingen andre gjør det". Jeg er ganske så sikker på om jeg hadde vært borte i 3 uker så hadde ingen ringt hjem å spurt meg hvordan jeg hadde det ... Også er jeg sinnsykt redd for at foreldra mine skal død enten av hjerteinnfarkt, kreft eller bilulykke. Går det å få sjekket om man holder på å få hjerteinnfarkt før man får det... Vil gjerne at de skal sjekke seg så jeg har mindre å bekymre meg for. Samme med kreft, kan man sjekke det uten symptomer. Også lurer jeg på hvordan man tester om man har adhd. Er det kun spørsmål, eller tester de det.

Jeg er usikker, men tror jeg har angst, depresjon, tvangstanker, tvangshandliger og litt sånn... Har ingen bekreftelse men uansett... Hvis folk spør meg har jeg lov å fortelle at jeg har tvangstanker og tvangshandlinger uten å få det bekreftet ...

Jeg har forresten en ting med å aldri klare å bli ferdig med en prøve innen tidsfristen. Spesielt matte. Men sist gang så ble jeg ferdig og trodde jeg skulle få 6. ble evig lykkelig. Så fikk vi den tilbake, da fikk jeg 4-. Jeg begynte nesten å gråte. I 9. fikk jeg bare 5 i matte og nå har jeg bare fått 4. Jeg vet jeg er myyye bedre.

Men en ting jeg lurer på hva kan være.
Jeg har dårlig ånde, hvitt belegg på tunga, vondt øverst i magen, usikker om det er magen men liksom der ribbeina møtes, tror jeg. Det hjelper da å ligge på magen. Hadde litt sånn vondt når jeg var mindre. Husker spesielt en episode når jeg var på besøk hos en venninne og vi gikk å spiste. Jeg husker det, det var så vondt og jeg var så liten. Jeg begynte å gråte. Så spurte hun om hun skulle hente foreldra sine. Jeg sa det gikk bra. Nå de kom gråt jeg ennå også fikk jeg masse kjeft hos dem fordi jeg hadde visst skyldt på venninna mi at det var hennes feil at jeg kke fikk spist og alt. Så hadde jeg visst himla med øynene, og da kjeftet de på meg. Jeg tror kke jeg har overnattet hos venninner etter det.
Også er jeg kvalm og vil kaste opp. Da drikker jeg light brus og det hjelper litt. Men får spesielt lyst å kaste opp maten jeg spiser. Og har egentlig ingen matlyst selv om jeg er kjempesulten og magen lager lyder. Syntes liksom det er godt å være sulten. Syntes selv jeg er tykk fordi jeg tidligere fikk høre at jeg måtte passe på hva jeg spiste for selv om jeg er tynn nå kom jeg å bli feit etterhvert. Det tok jeg som om jeg var feit og har sett på meg som feit etter det. Men en dag jeg så meg i speilet og hadde latt magen lage sulte lyder dagen før så følte jeg at jeg var blitt tynnere, så sånn ut i hvertfall. Jeg ble kjempe glad. Og bestemte meg for å aldri spise mere mat om kveldene. For det hjalp visst. Er så redd jeg holder på å utvikle spiseforstyrrelser. Dessuten smaker alt anderledes en det gjorde før syntes jeg.

Også en liten rar sak jeg må få vite om.
Jeg rocket med en rockering og det var sykt vondt i ... hva kalles det ... de beinene man har liksom... Bekkenet kanskje... For den tok veldig der. Men plutselig fikk jeg kjempe vondt på venste siden og la meg sammen på gulvet. Jeg sa "jeg tror jeg brakk en sak"... Men har ingen problemer med å stå, gå eller sitte. Men er vondt på akkurat ett punkt når jeg tar på det. Tror dere jeg har skadet meg ... Skjedde i dag...

HÅPER DU TAR DEG TID Å SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL ü,,

Innsendt av jente 15 år
(redigert)

Svar:

Hei!

En legekontroll vil avdekke om man har høy risiko for hjerteinfarkt, kreft eller andre alvorlige sykdommer. Det er ikke mulig å gi noen garanti, men vi kan sette i verk medisinsk behandling der det er høy risiko for alvorlig sykdom. Jeg vil råde deg til å snakke med dine foreldre om din bekymring for at de skal bli alvorlig syke. Kanskje de allerede har snakket med legen sin og kan gi deg beroligende tilbakemelding?

Det er vanskelig å ta stilling til mageplagene og kvalmen du beskriver, uten å kunne snakke med deg og undersøke deg. Psykiske lidelser gir ofte kroppslige plager og det er ikke uvanlig at man blir kvalm og får magesmerter når man har det vanskelig psykisk. Det finnes i tillegg en rekke mage/tarmtilstander, som må utelukkes. Dette kan fastlegen din finne ut av. Han kan også se på belegget på tungen din.

Smertene i bekkenet er sannsynligvis en forstrekning av en muskel. Dette vil sannsynligvis gå over av seg selv etter en stund.

Det er åpenbart at du har det vanskelig og at du trenger noen å snakke med, om både psykiske og kroppslige plager. Jeg vil råde deg til å bestille deg en time hos fastlegen din. Han kan hjelpe deg på mange områder og være en god samtalepartner og støttespiller. Han kan også henvis deg til andre fagfolk dersom det er nødvendig. Dessuten er det gratis å gå til lege når man er under 16 år.

Dårlig ånde skyldes i de fleste tilfeller tilstander i munnhulen, men kan også komme fra halsen, bihulene, fordøyelseskanalen, luftveiene eller fra ulike sykdommer i kroppen, selv om dette er sjeldent.

Den viktigste årsaken er nedsatt spyttsekresjon som fører til økt bakterienivå i munnhulen og dermed til dårlig ånde. Om natten lager vi mindre spytt. Om morgenen bør man spise en god frokost, og deretter pusse tennene og tungen godt. I gropene i tungen skjuler det seg ofte mange bakterier som kan lage dårlig lukt. På apoteket får man kjøpt en egen tungekost (ligner på en tungeskrape). Sukkerfri tyggegummi eller pastiller øker spyttproduksjonen i munnen, så det er også lurt. Det selges Zinktabletter på apoteket, som kan ha noe effekt mot dårlig ånde.

- Tanntråd hver kveld er viktig. Det er som regel innimellom tennene disse illeluktende bakteriene ligger.

- Spis regelmessig i løpet av dagen. Småspising er ikke bra for tennene.

- Røyking gir veldig dårlig ånde.

- Snusing gir dårlig ånde.

- Tett nese gjør at man puster med munnen om natten. Dette kan gi dårlig ånde. De fleste årsaker til nesetetthet kan behandles.

- Kroniske betennelser i mandlene kan gi dårlig ånde. Bakterier setter seg i de dype porene i mandlene og lager illeluktende pusspropper, som kan løsne og komme opp i munnen. Disse smaker råttent og lukter vondt. Langvarige bihuleplager gir ofte sekresjon av illeluktende sekreter til nese og hals, som kan gi dårlig ånde. Noen lungesykdommer, som gir slimdannelse i luftveiene kan gi dårlig ånde, det samme kan noen reumatiske sykdommer (Sjøgrens syndrom), som gir nedsatt spyttproduksjon.

- Sulting eller tøff slanking kan gi dårlig ånde.

- Dårlig funksjon i lukkemuskelen mellom magesekken og spiserøret, kan føre til at innhold fra mage-tarmkanalen komme opp i spiserøret når man ligger flatt. Dette gir dårlig ånde.
Sykdommer som diabetes (sukkersyke), nyresvikt og leversvikt er sjeldne årsaker til dårlig ånde.

Hvis det er lenge siden man var hos tannlegen, kan det være lurt med en sjekk. Tannlegen kan finne eventuelle sykdommer i munnhulen. Både tannkjøttsbetennelse, hull i tennene og tannråte kan lage vond lukt. Hvis tannlegen ikke finner noen forklaring på dårlig ånde, kan man oppsøke lege for å utelukke tilstander utenfor munnhulen.

Hilsen legen.
---

Hei! 

Når jeg leser det du skriver her, skjønner godt at du er fortvilet og ikke vet hva du skal gjøre. Det du sliter med er alt for vanskelig til at du kan finne ut av det alene. Alle problemer og bekymringstanker vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv. Derfor er det beste rådet jeg kan gi deg at du oppsøker hjelp til å få til den forandringen du ønsker deg. Det at du skriver hit er en god begynnelse. Neste viktige steg du kan ta er å skaffe deg hjelp hos noen du har i din nærhet.

Jeg anbefaler at du skaffer deg hjelp ved at du viser det du har skrevet her til en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer eller rådgiver. Du kan også skaffe deg hjelp ved å ta kontakt med fastlegen din. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo.no. Legen hjelper deg å finne ut hva som kan gjøres med situasjonen din for at du skal få det bedre. Hos legen kan du også få informasjon om hvordan man tester ut om noen har ADHD.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare alt om hva du sliter med til de som skal hjelpe deg, så kan du som nevnt begynne med og vise han/hun det du har skrevet her. Det er helt nødvendig at du er ærlig til de som skal hjelpe deg og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det. Jeg synes du er flink til å beskrive det du sliter med skriftlig og dette er et godt utgangspunkt for å sette seg inn i situasjonen for de som skal hjelpe deg. 

Ikke gi opp! Du kommer til å få det bedre og lettere i hverdagen når du oppsøker hjelp. Og jo fortere du får hjelp, jo lettere er det å få hjelpen til å virke. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake