Dette spørsmålet ble stilt 1.3.2010 og ble besvart 8.3.2010.

Spørsmål:

Hei Klara.
Jeg er en gutt på 15.
I ca 3 år nå så har jeg slitt med noe som jeg tror er sosial-angst, jeg tørr ikke spise forran ukjente. Snakke forran forsamlinger, og er redd for å li vurdert av andre. Heller ikke gymtimen tørr jeg og vise meg.
Og når jeg er i butikker eller andre plasser spør jeg aldri om hjelp, heller ikke lærerne på skolen.
På skolen når vi har konserter osv i gymsalen , skulker jeg ofte fordi jeg ikke vil gå inn i folkemengden.
Og når når noen kommer mot meg så bli jeg usikker tog vil trekke meg unna. Bursdager og andre samlinger vil jeg ikke ta ordet fordi alle ser på den som snakker. Det går ut over krakterene mine på skolen muntlig og andre fag da jeg ikke vil spørre om hjelp. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med det, jeg tørr ikke gå å snakke med noe ungdomssentral eller noe slikt.
ber om hjelp !

Svar:

Hei!

Du har rett i at det du sliter med ligner på sånn som personer med sosial angst har det. Sosial angst gjør at du blir usikker i sosiale sammenhenger som f.eks. på treningssenteret, bussen/toget/T-banen, på butikken, skolen, kafè og andre steder der det er flere andre mennesker samlet. Sosial angst kjennes i kroppen omtrent som all annen nervøsitet (tørr i munnen, urolig mage, kvalme, anspenthet, hjertebank, svetting, tanker som flakker fra den ene katastrofetanken til den andre osv...). Det som er spesielt med denne typen angst, er hvilke situasjoner angsten utløses i og hvilke ledsagende katastrofetanker som får angsten til å øke inni kroppen.

Det er sosiale sammenkomster, muntlige framføringer, det å snakke i en forsamling og lignende situasjoner hvor du risikerer å bli sett på og vurdert av andre, som først tenner slik angst. Alle mennesker blir litt nervøse i slike situasjoner. Det er f.eks normalt å få hjertebank og munntørrhet osv hvis du skal forsøke å ta ordet i en diskusjon hvor du ikke er hundre prosent trygg på de andre deltakerne eller når du skal holde en framføring eller lignende.

Men det som er spesielt med de som lider av sosial angst/fobi, er at de ledsagende katastrofetankene som oppstår sammen med de første spede tegn til murrende angst, ikke går over, men øker på og er overdrevne og urealistiske; dvs fantasiforestillinger om at alle stirrer på deg og at de ler av deg eller synes at du er dum, rar eller tenker negativt om deg. Da kan det føles som om du skjelver som en flaggstang i orkan eller er så rød som en tomat eller at man på annen måte har lagd tidenes skandale og dummet deg ut for resten av livet når du i virkeligheten bare har vist helt normal nervøsitet slik alle gjør når de skal forsøke å driste seg til å ta ordet i en forsamling. Når du har sosial angst er det vanlig å være veldig bekymret for at du ikke skal klare å si noe interessant i en samtale eller at du ikke skal klare og snakke i det hele tatt.

Uansett hva slags type angst du har, er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan du havne i en ond sirkel hvor du lever på evig flukt fra angsten.

Det beste rådet jeg kan gi deg er at du oppsøker hjelp for å gjøre noe med din sosiale angst. Hvis du ønsker hjelp til å gjøre noe med det du sliter med, kan du begynne med å be om hjelp hos helsesøster eller du kan oppsøke fastlegen din. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med slik at du får det letter og bedre. Legen kan også skaffe deg annen hjelp hvis du trenger det for å takle angsten og problemene på en bedre måte slik at dette ikke blir til hinder for din livsutfoldelse. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo. Hvis du synes det er vanskelig å forklare legen og andre hjelpere hva du sliter med, kan du begynne med å vise dem det du har skrevet her om problemet.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk på nettet angstringen.no

Hvis du vil vite mer om dette, anbefaler jeg en selvhjelpsbok om angst som heter "Trange rom og åpne plasser". Den er skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. På psykopp.no (Psykiatrisk Opplysningsfond) kan du også bestille en mestringsbok om angst.

Håper dette svaret er til hjelp for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake