Dette spørsmålet ble stilt 8.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei,

jeg trenger noen råd angående min kjæreste. Han har tidligere slitt med depresjon og angst, og har brukt cipralex i noen år. Han sluttet for ca et halvt år siden og det har gått ganske bra. Han fungere normalt i hverdagen, studere og er sosial. Problemet er at han til tider er veldig tungsindig. Han er redd og sier han tenker mye på døden, og at de rundt han skal dø. Jeg synes det er veldig vondt å se at han har det slik og føler meg veldig rådløs.

Hvordan skal man reagere? Hva kan man si? Hvordan kan jeg hjelpe han?

Hilsen
Innsendt av jente 20 år

Svar:

Hei

Det finnes ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt. Men det er noen generelle råd du kan få som du kan tenke på.

Du kan snakke med samboeren din om din bekymring for han. Du kan fortelle han at du setter pris på han, at du bryr deg om han, og derfor ønsker du å fortelle ham om dine tanker. Fortell han at du ønsker å være sammen med han, selv om du har lagt merke til at han trekker seg mer unna og sliter for tiden. Du kan være åpen om at du er redd for at han sliter psykisk og er suicidal (men vær varsom med hvordan du sier det, ikke få det til å høres ut som en beskyldning, men mer som et spørsmål).

Når vi mennesker er deprimerte kan ofte den logiske tankegangen vår være preget av en ond sirkel av negative automatiske tanker som det kan være vanskelig for oss å bryte ut av. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, økt isolasjon, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, tomhetsfølelse, selvmedlidenhet, mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden og søvnforstyrrelse. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel utagerende festing, krangling, isolasjon eller rusmisbruk.

Selvmordstanker og tanker om at han ikke har lyst til å leve lenger, kan være tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet hans. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. Får han riktig hjelp og støtte slik at han får det bedre, så får han lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner.

Hvordan han kan komme til å reagere på din åpenhet er selvsagt vanskelig å si noe om. Her tenker jeg at han trenger å få vite at noen ser det som skjer, han trenger å høre at noen bryr seg om han. Likevel kan han jo le det hele bort, eller blir avvisende eller sint (dvs ikke ta bekymringen din på alvor). Men da har du ihvertfall fått vist at du ønsker være en god venn og kjæreste for han, som han kan snakke med, og det kan hende at han vil kunne klare snakke om det på et senere tidspunkt.

Forøvrig er det viktig å være som før, at du er den samme som før! Lag mat, ta på hverandre og send meldinger og ring som før. Du kan ikke ta ansvar for å få han frisk. Det nytter heller ikke overtale den som har psykiske lidelser til å se annerledes på seg selv eller problemet. Det er andre profesjonelle rundt må ta ansvar for. Din oppgave vil være å gi støtte, vise at du er bekymret og at du kan være en han kan snakke med når han føler behov for dette. Det blir også viktig å få hjulpet han med å få info om hvordan man skal få videre hjelp og eventuelt få han til å oppsøke behandling. Ikke tenk komplisert, men tenk på hva som er naturlig for deg ut fra hvordan du kjenner denne personen. Hvordan har dere tidligere snakket om bekymringer? Vær ærlig på at du ønsker å hjelpe. Du kan også anbefale samboeren din om  å be om hjelp hos fastlegen sin. Det at du fortsetter å være en god kjæreste er hjelp i seg selv. Du kan se på nettsiden www.psykisk.no for å finne mer informasjon. Du kan også anbefale samboeren din å se på den siden. For å finne ut hvem som er fastlegen hans kan han gå inn på denne linken helfo eller ringe fastlegetelefonen på tlf: 810 59 500.

Det er bra å bry seg, og det skal man jo, men hvis du blir betrodd alvorlige problemer er det viktig at du snakker med en annen voksen du har tillit til om dette. Du kan eventuelt snakke med hans foreldre om hva han sliter med og hva du er bekymret for. Jeg tenker ikke at dette er å sladre, men det er noe du gjør for å vise kjæresten din omsorg i en vanskelig situasjon.  

Jeg håper at mine råd er til hjelp for deg i en vanskelig situasjon, og ønsker dere begge to lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake