Dette spørsmålet ble stilt 9.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.

Spørsmål:

Jeg tror jeg har angst, eller noe lignende. Har hatt en vanskelig barndom, med mye redsel som at jeg var/er mørkeredd og ikke liker å være alene. Jeg gikk på en liten barneskole, så det var vanskelig å få nye venner. Noen ganger hendte det at jeg absolutt ikke ville på skolen, og ble liggende hjemme og sa at jeg hadde hodepine eller vondt i magen. Midt i ungdomskoletiden endret jeg "vennegjeng", og begynte å bare være sammen med ei eller to andre, og jeg følte meg veldig ensom. Heldigvis klarte jeg å holde karakterene oppe, selv om jeg hadde endel fravær. Gikk til BUP i et og et halvt år, men slutta siden jeg ikke følte at det hjalp noe.

Nå, på 1.VGS, har "angsten" begynt å komme tilbake. Jeg bodde på hybel frem til jul, men da måtte jeg bare flytte hjem igjen fordi det ble altfor ensomt og problemene begynte å komme tilbake. Når vi skal ha fremføringer, blir jeg av og til skikkelig klam og uvel og har måttet sagt til læreren at jeg ikke kan fremføre (selv om jeg har arbeidet med fremføringen og er helt klar til å fremføre den), heldigvis har de forstått meg. Jeg begynte i en klasse hvor jeg bare kjente 2 stykker fra før, en av de er jeg kjempegod venn med, men hun andre dømmer meg hele tiden, noe som går endel utover meg; hun er direkte frekk, ser stygt på meg og behandler meg som dritt. Ellers har jeg endel venner i klassen, og det er stort sett et godt miljø.

Jeg har begynt å si at jeg har vondt i magen og sånt for å slippe å dra på skolen, noe som fører til veldig mye fravær, men jeg klarer å holde oppe karakterene stort sett. Jeg har alltid en følelse av at folk tenker negative tanker om meg, som "hva synes h*n om meg nå?"

Jeg har ofte planlagt å gjøre ting med venner, men avbryter det. Har også kjæreste, men han går det bra å være sammen med fordi jeg er "trygg" på han. Når vi skal på fest, må jeg drikke alkohol for å ikke bare sitte i et hjørne og være redd/tenke over hva alle synes om meg. Samtidig er jeg redd for at jeg må drikke alkohol hver gang jeg skal gjøre noe sosialt og faktisk tørre ting..

I det siste har jeg også utviklet redsel for forskjellige ting, jeg er blant annet livredd for store kjøretøy som lastebiler.

Nå er det stort sett det med at jeg har så mye fravær som plager meg, siden jeg skal gå på skole videre etter vgs (går studiespesialisering). Jeg ser ikke så mange grunner til at jeg ikke skal ha lyst til å gå på skolen, for jeg kjenner jo mange der og har alltid noen å være sammen med. Jeg tenker at jeg bare er lat og ikke "gidder" skole, og føler at foreldrene mine også synes det om meg, noe som bare gjør alt mye verre..

Er jeg bare lat, eller bør jeg søke hjelp?

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei jente 16 år.

Du avslutter ditt innlegg med å spørre om du bare er lat, eller om du bør oppsøke hjelp. Jeg råder deg til å oppsøke hjelp. Selv om du har gått på BUP tidligere uten at du følte at dette hjalp, så har du kanskje nå en klarere formening om hva dine problemer handler om? Du beskriver engstelighet, angst, fobier og du beskriver at du har et dårlig selvbilde (stoler ikke på andre, lurer på hva andre mener om deg osv.). Alt dette er problemstillinger som du kan få hjelp til å finne mer ut av sammen med en terapeut. En terapeut kan være en støttespiller og samtalepartner for deg i en periode framover, mens du selv jobber med å finne ut av hva dette handler om og hva som skal til for at du skal kunne klare å gjøre nødvendige endringer i ditt eget liv.

For å komme til behandling må du ta kontakt med din fastlege slik at denne kan henvise deg til nærmeste poliklinikk. Siden du er under 18 år så vil slik behandling være gratis. Jeg råder deg til å ta kontakt med din fastlege raskt slik at du kan komme i gang med ditt arbeide med å endre på din egen innstilling til deg selv snart. Det er kjempetungt å gå rundt med slike tanker og følelser alene, og det å ha en voksen person som støttespiller kan være gull verdt for din egen utviklings del.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake