Dette spørsmålet ble stilt 24.8.2010 og ble besvart 30.8.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg har sendt inn til dere før, om broren min som jeg mistet pga selvmord.
Jeg merker at ting blir verre og verre. Klarer ikke å konsentrere meg på skolen, begynner å få spiseforstyrrelser og forholdet mellom meg å mamma blir dårligere og dårligere.. Det er krangling hver dag, og når vi ikke krangler snakker vi ikke sammen i det hele tatt. Når jeg fikk vite at han var død hverken drakk jeg eller spiste på 2 døgn, før jeg ble tvingt i mat.

Etter svaret deres vurderte jeg sterkt psykolog, men jeg bor på en liten plass hvor man blir tatt for å være gal vist man går til psykolog. Jeg synes det er trist at det er slik, fordi jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg tør ikke! Jeg vet at det kommer til å gå veldig mange rykter om meg vist jeg går til psykolog og det klarer jeg ikke nå.

Skyldfølelse er også noe jeg sliter med etter han døde. Hver dag tenker jeg at jeg burde ringt han mer, sendt en melding noen ganger i uken for å spørre hvordan det går med han og fortelle han hvor glad jeg er i han. Jeg har også vldig dårlig samvittighet for å ikke ha vert på graven hans enda. Jeg klarer det bare ikke! Det er så feil å se navnet til storebroren min stå i en gravstein.

Jeg føler også at noen unngår meg, kanskje fordi de ikke vet hva de skal si, eller er redd for å si noe feil, men jeg kjenner det langt inne i meg. Vist jeg går forbi bekjente kjenner jeg blikkene deres følge etter meg.

Hilsen en veldig trist jente.

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei jente 14!

Hvis det er slik at ditt rykte er viktigere enn din psykiske helse, så er det veldig lite andre kan gjøre for å hjelpe deg. Hvis du fungerer i hverdagen og kommer deg igjennom skole og andre sosial aktiviteter, så er problemene dine kanskje ikke av en så alvorlig karakter at de trenger profesjonell oppfølging av noen fra spesialisthelsetjenesten.

Følelsene du beskriver er ikke uvanlig å ha etter et dødsfall. Man tenker over alt det man burde ha sagt eller gjort, mens faktum er at uansett hva man hadde gjort/sagt, så hadde det aldri føltes nok fordi den personen man er glad i er borte uansett. Broren din visste nok hvor glad du var i han og hvor viktig han var i livet ditt. Det var nok ikke dette som stod i hodet hans da han valgte å ta sitt eget liv. Livet hans var da farget av de plagene han hadde i hodet sitt. Det var sykdommen hans som preget hans tankegang og valg og dine handlinger og uttalelser hadde nok ikke hatt noen innvirkning på han. At du ikke har vært til graven hans enda er faktisk noe du kan gjøre noe med. Graven er ikke kun for den avdøde, men hovedsaklig for de etterlatte. Den eneste personen du burde ha dårlig samvittighet for er deg selv. Du får bruke den tiden du trenger for å komme deg til graven til broren din, men jeg tror det vil kunne hjelpe deg mye å komme deg over noe av den sorgen du sliter med for tiden. Jo fortere du kommer deg til graven, jo bedre. Det å se graven vil kunne gjøre at du endelig klarer å la det synke inn at det faktisk har skjedd og at han er borte for alltid. Det kan nemlig virke som du har problemer med å akseptere hans død, men også de følelsene du har knyttet til dette.

Følelsen av at andre mennesker unngår deg kan det kanskje være noe i. Mennesker er red for å si noe feil eller sårende i en slik situasjon. Man er redd for hvordan den sørgende har det og har ikke lyst til å gjøre livet vanskeligere for den som sørger. Dette er dog et tegn på omtanke og omsorg og ikke noe negativt. Det har rett og slett med manglende erfaring med hvordan man skal oppføre seg i slike situasjoner og at man ikke vet hvordan man kan være til hjelp. I slike situasjoner er det best at den sørgende selv gjør en innsats for å komme i kontakt med de menneskene man har rundt seg og snakke med dem slik at man får delt sine plager, samtidig som man gir folk en erfaring og opplevelse av at det er helt ok å snakke med en som har det vondt og at dette er best for alle. Husk at hvis det er slik at du er redd for at du blir ansett som gal fordi du går til en psykolog, så går det an å se på dette på en annen måte. Ved at du går til en psykolog og får det bedre, så vil du klare å vise andre mennesker at det er 100% naturlig å snakke med en psykolog. Det er kanskje også greit å stille seg selv spørsmålet om hvem som har startet slike rykter og ikke minst i hvilken hvor gamle er de menneskene som tror på dem.  Hvis det er barn og ungdom kan man skylde på umodenhet, hvis det er voksne så skyldes det desverre mangel på grunnleggende kunnskap.

Husk at hvis du har behov for å snakke med noen så kan du alltid ringe støttetelefoner. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene dine litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Håper dette svaret hjalp deg og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake