Dette spørsmålet ble stilt 3.3.2010 og ble besvart 10.3.2010.

Spørsmål:

Hei.

Lenge har jeg sittet å tenkt på om jeg faktisk ønsker å få hjelp eller ikke men jeg tror jeg kommer til å synke veldig lavt om jeg ikke gjør det.

Blant ekstremt mange andre problemer har jeg i det siste slitt med selvskading, jeg greier ikke å la være. Biting, riving, risping, kutting, slåing, kloring. Jeg begynt først med selvskading i 6-7 klasse men jeg ble merket så jeg gjorde det mindre men nå i det siste greier jeg ikke å styre meg selv. Jeg får ikke til å tenke positivt eller å fokusere, jeg e ensom.
Spørsmål som ofte plager meg er ''Kommer jeg noen gang til å få kjærste?'', ''Er jeg for stygg til å bli likt?'', ''Hva gjør meg så ulikt?''.. Det e utrulig tungt å sitte å skrive det ned, å faktisk si det. Det jeg egentlig har lyst til er bare å state selvskadingen når disse tankene faller meg inn, ikke bare disse men mye annet. Jeg tror jeg kunne skrevet i evigheter om problemene/plagene mine men jeg greier ikke. Det er skole i morgen og klokka er snart 23.00. Det frustrer meg skikkelig at jeg ikke kommer til å greie å stå opp i morgen.

Akkurat nå sitter jeg å vipper mellom å gi opp eller å forsette å dra meg gjennom livet.

En annen ting som er litt iriternde er at jeg er gerentolfil, noe jeg har merket for ca 2 år siden, jeg kan lett forelske meg i noen somm er 20-40 år eldre. Det iriterer sykt for jeg ønsker ikke annet enn bare å være normal.

Jeg har ingen å snakke med, ikke noen venner eller familie og helsesøsteren vil jeg ikke snakke med (av gode grunner).

Tusen takk for svar, jeg setter STOR pris på det. :-)

Innsendt av jente 14 år

Svar:

Hei!

Det er veldig bra at du tenker på at du ønsker å få hjelp. Ut fra det du forteller om her, sliter du med ting som er altfor vanskelig for deg å takle alene. Alle problemer og bekymringstanker vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og sliter alene. Når du sliter så tungt som du gjør og føler deg ensom og nedfor, så er det forståelig at du tenker på å gi opp av og til. Ved å skaffe deg hjelp og støtte kan du få hjelp til og få det bedre og da blir hverdagen din lettere og du får lyst til og gå videre i livet.

Det er vanlig å forstå selvskading som et problem som handler om manglende trening i å regulere følelseslivet sitt. For å få utløp for følelsene dine og kontroll over dem, påfører du deg smerte eller oppsøker smerteopplevelser.

De fleste mennesker har erfart en eller gang i livet at det har vært nyttig å bite seg selv skikkelig hardt og smertefullt i leppa for og unngå og le i en pinlig situasjon. Det virker og man får kontroll over kroppen og latteren som bobler inni magen og som truer med å bryte ut på en ukontrollert og sosialt pinlig måte. Det du holder på med, er egentlig det samme. Men det du holder tilbake inni deg, er ikke latter, men ubehagelige og vonde følelser og tanker som du sliter med.

Grunnen til at det å påføre seg selv smerter virker i forhold til og regulere følelsesmessige reaksjoner, er at smerte/svie frigjør endorfin i kroppen, og endorfin er kroppens eget smertestillende stoff. Dette gir deg en kortvarig nummenhetsfølelse og en lettelse og avstand til dine vonde tanker, følelser og reaksjoner. Og det er noe du lengter sterkt etter å oppnå hvis du har dårlig trening i å trøste deg selv.

For folk som sliter med langvarig stress og mistrivsel, og for folk som ikke har lært ordentlig å trøste seg selv, kan selvskadingsritualer utvikle seg til å bli noen slags hemmelige trøsteritualer som man føler seg helt avhengig av for å fungere i hverdagen.

Heldigvis finnes det god hjelp å få slik at du kan slutte å skade deg selv. Det som kan hjelpe deg med å slutte med selvskading, er at du øver deg på å snakke med noen om det du sliter med. Det første steget for å hjelpe deg selv har du allerede tatt ved å skrive hit. Dette er et første og viktig steg. Neste steg du kan ta er å skaffe deg hjelp hos noen av de du har omkring deg der du bor. Du kan skaffe deg hjelp ved å snakke med en lærer, rådgiver, fastlegen din eller en annen voksen du er trygg på.

Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på  Helfo. Legen kan helt sikkert hjelpe deg i forhold til det du sliter med. I tillegg kan legen hjelpe deg å finne ut hvem flere som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere her Unghelse

Mange som har problemer av et eller annet slag, synes det er fryktelig vanskelig å snakke om problemene sine eller de håper å bli sett, forstått og at noen skal skjønne hva de sliter med og tilby hjelp og støtte av seg selv uten at de må gjøre noe for og oppnå dette. Det er med dette som alle andre ting; alt går lettere med litt øvelse. Jo mer du tør å hoppe i det og åpne opp og snakke om det som er vanskelige tema, jo lettere kommer det til og bli å snakke om dette etterhvert.

For å få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Dessverre er det ikke slik at foreldre, lærere, leger, psykologer eller andre mennesker kan gjette hvordan du har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Jeg vil også anbefale deg å få tak i et hefte som er gitt ut av Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Mestringsbok - Selvskading. For ungdom og voksne". Du kan bestille denne via internett på psykopp.no. Heftet tar for seg både forståelse av selvskading og metoder du selv kan bruke å jobbe med dette problemet.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe barn og unges kontakttelefon nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Husk at det kommer til å bli bedre hvis du oppsøker hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake