Dette spørsmålet ble stilt 2.9.2010 og ble besvart 3.9.2010.

Spørsmål:

Hei Klara klok

Jeg lurte på om det er normalt og gå rundt og tenke hele tiden. Har gått rundt og tenkt intenst snart i 2 år uten stopp. Den minste ting kan få meg til og bekymre meg nesten til døde, og et av disse probleme er familie problemer, sosial problemer, fortids historie. Får problemer med pusten, hjerte smerter, hodepine. Har lurt på psykolog men de bare deler meg inn i grupper og sier ting... føler at de ikke bryr seg og de skremmer meg. Har en veninne som er alt i verden for meg, hun kan jeg dø for henne. Hun er sammen med bestevenn og dette minner meg litt om følelsen jeg lengter etter å ha noen og bry seg om, men alle jentene jeg møter syns jeg er rar eller tror jeg er kokko. Alt i livet har egentlig forsvunnet og er egentlig ingen andre en henne jeg stoler på. De måtene jeg slappet av på har forandret seg og forsvunnet totalt, og en av foreldrene vil at jeg skal jobbe mere en jeg gjør, kjører meg selv på 6/5 gir hver dag. Er det normalt at folk gjør det? Har tenkt på selvmord flere ganger men gjør aldrig det pga veninnen min tar selvmord da og uansett hva som skjer skal det aldrig hende. Har du noen råd om noe som kunne hjelpt?

Innsendt av gutt 18 år

Svar:

Hei gutt på 18 år.

Det er litt vanskelig å få tak i hva du mener er dine problemstillinger ut fra det du skriver her. Samtidig skriver du at du har problemer som er knyttet til familie, sosiale problemer og din egen forhistorie. Du sliter med pusteproblemer, smerter i hjerte og hodepine. Jeg lurer på om dette handler om angstproblematikk? Du skriver at du føler at psykologer ikke bryr seg og at de deler folk inn i grupper og sier ting. Jeg vet ikke helt hva du mener med dette? Mitt inntrykk er at de fleste psykologer forsøker å hjelpe de som kommer til de, og dette betyr en ulik hjelp til ulike personer.

Jeg anbefaler deg å snakke med din fastlege slik at du kan bli henvist til en psykolog eller annen terapeut. Både for at du skal få en ordentlig utredning på hva dine problemstillinger handler om, og for at du skal få hjelp til å opparbeide deg en større sikkerhet på deg selv. Det å tillate seg selv å få hjelp i en vanskelig livssituasjon kan være svært godt for din egen utviklings skyld. Jeg vil også anta at du ved å få det bedre på et generelt plan, også vil kunne legge vekk noen av dine fokus på dette med selvmord. Det er ikke unormalt å tenke på muligheten for å ta sitt eget liv i en situasjon hvor en opplever livet som vanskelig, men det er langt viktigere å begynne og jobbe med å finne tak i hva som skal til for at du skal få til å ENDRE på den situasjonen som du lever i. Dette er det fullt mulig å få til! Selv om det kan være vanskelig å jobbe med seg selv og slike problemstillinger, så er ikke dette det samme som at det er umulig!

Det er flott at du har en venninne som en støttespiller og samtalepartner, men jeg skulle ønske at du ville vurdere å opprette en behandlingskontakt med en terapeut i tillegg. På den måten kan du hjelpe deg selv til å få en annen forståelse av deg selv og din situasjon, samtidig som du kan bli klar over hva som skal til for at du skal oppleve ditt eget liv som bedre enn det synes å være nå!

Det er dessverre mange mennesker som jobber for mye, og som sliter seg ut på dette. Hvis en opplever at en har for mye å gjøre, så blir det viktig at en selv foretar prioriteringer på hva en ønsker å holde på med. Svært mange mennesker bruker tid på slike prosesser. Jeg tenker at det er viktig at en selv begynner å finne tak i hva en selv ønsker og vil, og så tar utgangspunkt i dette før en foretar nødvendige prioriteringer av sin egen innsats på ulike områder. Å kjøre seg selv "for hardt" kan gå i en periode, men det er sjeldent lurt i lengden.

Å ha et ønske om å ha en spesiell person å bry seg om, være glad i, få kjærlighet fra og gi kjærlighet til, er et naturlig ønske. Dette deler du med mange andre. Selv om du har møtt enkelte jenter som du mener ser på deg som "rar eller kokko", så betyr ikke dette at INGEN kan bli glad i deg for den personen som du er. Husk at ulike mennesker har ulike behov og ønsker, og mitt inntrykk er at det finnes mulige kjærester for oss alle. Det handler bare om å treffe disse på riktig sted og til riktig tid! Ikke gi opp håpet på dette, selv om det oppleves vanskelig. En vakker dag så dukker "den riktige" opp også i ditt liv!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake