Dette spørsmålet ble stilt 29.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

Jeg skal prøve og oppsumere litt her så det ikke blir for langt.

Jeg er en jente på nitten år som fikk litt problemer som så gikk rett ned for ca ett år siden da jeg gikk siste år på allmen. På grunn av mye fravær ble jeg kontaktet av lærere og henvist til helsesøster på grunn av mistanke om depresjon, men det tok tid siden hun var sykemeldt.

I mellomtiden hadde jeg et selvmordsforsøk og ente opp med og slutte på skolen noen måneder før jul uten og ha møtt helsesøsteren. Ingen andre enn mine forreldre vet om dette (ikke engang søsken). Vi gikk videre som om ingenting hadde hent.

Jeg tok kontakt med fastlegen men kom ingen vei der heller. Ble henvist til komune psykologen hvor jeg ble avist siden jeg var fylt 18 år. Noen uker etterpå ble jeg henvist igjen men har ikke hørt noe siden. Det er noe gått ett år og ingen forbedring.

Etter dette har bare "depresjonen" fortsatt, merk at jeg har ingen siagnose for dette. Det var en mistanke på min forje skole. Har drevet med litt oppkast av mat de siste måneder, men ikke utover det alvorlige.

Jeg er tilbake til skolen i år på vg3, men merker det kommer med mye angs og jeg føler meg nedbrutt. Det er nå også gjort det verre fysisk. På grunn av lange dager (35 timer i uken) har jeg blitt sliten, syk, kvalm og har yppig med neseblod.

Vet ikke om jeg orker og kontakte noen igjen siden jeg ikke kommer noen vei, eller bare blir avvist. Og kjønner heller hvordan det fungerer for meg som nå er nitten år. Om jeg er barn/ungsom eller voksen.

Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei jente 19!

Det høres ut som om du har en vanskelig periode nå med litt for mange vonde tanker og følelser til å takle alene. Det er derfor veldig bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd og veiledning.

Du nevner at du sliter med både angst, depresjon og oppkast i innlegget ditt. Det fremstår for meg som om du har veldig behov for å komme deg til en psykolog å få bearbeidet dine problemer. Når du tidligere har hatt et selvmordsforsøk så er det viktig å ta din psykiske helse på alvor og få bukt med dine problemer slik at du kan leve et trygt og sundt liv fremover. Jeg forstår godt at motivasjonen for å oppsøke hjelp kan variere, spesielt når sist gang du tok kontakt så ledet det ikke frem til noe som helst, men det er viktig å presisere at dette nok var fordi fastlegen din henviste deg til feil instans. Du ble nok henvist til en psykologtjeneste for barn og ungdom, men du nok egentlig skulle blitt henvist til en voksenosykiatrisk instans. Det er vanlig at hvis f.eks. BUP (barne- og ungdomspsykiatri) mottar en henvsining på en pasient som er over 18 så viderehenvsier de til rikti instans. Dette har tydeligvis ikke skjedd siden du ikke har fått noe tilbud om behandling ennå.

Jeg vil derfor anbefale deg at du på nytt tar kontakt med din fastlege og forteller om hvordan du har det for tiden og hvorledes du merker at du begynner å slite igjen. Fastlegen vil kunne skrive en ny henvisning til en passende instans slik at du nå kommer deg i behandling. Det viktigste er å ta dine problemer på alvor slik at situasjonen din ikke blir noe værre.

Du har ikke fått noen diagnose og uten å ha hatt deg til samtaler eller utredning så er det vanskelig for meg å si noe med sikkerhet om du har denne lidelsen eller ikke. Jeg velger dog å skrive litt om denne lidelsen sånn at du kan sjekke om du kjenner deg igjen i beskrivelsen og kan få noen praktiske råd for hvordan du kan bedre din psykiske helse. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlig symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelse, redusert appetitt og hos noen planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Det er vanlig at flere mennesker, takler det på måter som er lite gunstige for en selv, som for eksempel utagerende festing, rusmisbruk eller trøstespising. Noen ganger er livet så vanskelig at man ikke klarer å se noe håp og man føler at det ikke er noen andre løsninger enn døden. Husk at selvmordstanker og tanker om at man ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe å måtte streve og slite med tunge ting i livet sitt. Dette er forskjellig fra å virkelig ville begå selvmord og dø fra livet. 

Når man er deprimert kjennetegnes dette bl.a av at det er en konstant dårlig stemning i kroppen hele tiden, dag ut og dag inn, uke etter uke osv. Når man er fastlåst i en slik stemningstilstand, blir det gjerne slik at den deprimerte ikke klarer å slutte å snakke om og tenke på negative og håpløse ting i tilværelsen, enten det dreier seg om negative opplevelser i eget liv, negative nyheter på TV eller pessimistiske forventninger om fremtiden osv. Endeløse tankerekker om at " jeg klarer det ikke, ingen er glad i meg, jeg er ikke bra nok, ingen forstår meg, jeg orker ikke å prøve, for alt er egentlig bare håpløst og meningsløst og ødelagt uansett" osv.

Sånn er det når man sliter med for lavt stemningsleie. Man klarer ikke slutte å tenke negativt. Selv en bagatell kan da vippe deg av pinnen og utløse automatiske håpløshetstanker om at man er en udugelig person i en håpløs verden. Når man sliter med depresjon, lønner det seg derfor å beskrive livets utfordringer og sette ord på de følelsene og tankene man sliter med. Det er på den måten man får bearbeidet dem.

Når det gjelder praktiske råd for hvordan man kan prøve å komme ut av en vanskelig periode på egenhånd så eksisterer det et par råd. Det ene er å være i fysisk aktivitet. Det trenger ikke å innebære lange treningsøkter, men å få tatt seg noen daglige gåturer på rundt 45 minutter eller korte treningsøkter hjemme hver dag vil kunne hjelpe deg. Har du mulighet til å trene mer så er selvfølgelig dette en fordel. Det viktigste er å få gode rutiner inn i livet ditt. Ved siden av trening gjelder dette også søvn og matinntak. Dårlig søvn kan ha en sterk påvirkning på humøret og mange mennesker som sliter med depresjon har ofte snudd døgnet på hodet. Det blir viktig å få lagt seg en stund før midnatt og komme seg opp til rimelig tid om morgenen. For å sikre seg god søvn er det viktig at man ikke sover på dagen, har frisk luft på rommet, ikke drikker kaffe/te eller røyker sigaretter kort tid før du sovner, at du tar deg et bad/dusj før du legger deg (varmt vann på hode, nakke og skuldre da dette er veldig typiske spenningssmerter ved psykiske lidelser), tar deg en liten matbit en time før du legger deg. Fysisk helse henger sammen med psykisk helse. Sundt kosthold har også en positiv effekt. Hold deg unna ferdigmat/hurtigmat og pass på at du får i deg de viktige næringsstoffene. Sosial aktivitet er også viktig. Meld deg inn i en forening eller aktivitetslag hvor du har anledningen til å bli kjent med andre. Hold kontakt med familie og andre bekjente også! Du må med andre ord tvinge deg selv til å trene når du ikke orker å trene og du må tvinge deg selv til å være sosial de gangene du bare ønsker å være alene. Klarer du å gjennomføre disse rådene er jeg sikker på at du vil merke en gradvis bedring.

Når det gjelder angsten din så er det greit å vite at dette heldigvis er en godt kjent lidelse som det finnes mye kunnskap om. Dette betyr at det finnes mye kunnskap om hva som er nyttige behandlingsmetoder i forhold til denne lidelsen. Når man har en angstlidelse er det helt vanlig å kjenne nervøsitet, usikkerhet og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for det meste og har overdrevne bekymringer for alt som kan gå galt. Angst kan mange ganger utløse tilbakevendende forvirrende og katastrofetanker. Fokuset handler om alt som kan gå galt. Mange plages av sterke fysiske symptomer (som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, hjertebank, kvalme, svimmelhet, bevissthetstap, manglende appetitt og slitenhet). Slik generalisert angstlidelse kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like. Det er heller ikke uvanlig at de som sliter med en angstlidelse også utvikler depresjon med mye pessimisme for framtiden og mye håpløshet slik du beskriver.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut nettsiden til angstringen www.angstringen.no. Man kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan hun selv kan jobbe med å redusere angst, nervøsitet og fobi.

Man kan også jobbe på egenhånd med bekymringene og nervøsiteten sin på andre måter. Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. En viktig del av behandlingen ved angst, er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. I enkelte tilfeller kan det være en fordel at man kommer seg over de verste angstfølelsene med medikamentell behandling før man begynner å eksponere seg for situasjoner eller tanker som kan aktivere angsten.  Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt også på angstlidelser (og psykisk helse generelt). Ulike former for avslappingsteknikker kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Det finnes CDer som kan hjelpe deg å slappe av og disse kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett.

Det er viktig å understreke at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Angst er en av mange følelser vi mennesker har. Angst er en normal følelse og som har en livsopprettholdende effekt, nemlig den å varsle om at vi er i fare. Men mange sliter med noe som kalles irrasjonell angst, det er en angst som kommer i situasjoner hvor man ikke har noe å frykte og hvor ens ve og vel ikke er i noe objektiv fare. Med objektiv fare mener jeg da at det er ekstremt liten sannsynlighet for at man kan medføre skade. Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intenst opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner hun/han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Man får angst for selve angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, jo lengre går man inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil man ser en utvei, som kan være å unngå situasjonen eller unngå enhver situasjon som kan minne om det man egentlig er redd for. Begynner man å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å neste gang man skal gjøre noe som kan aktivere angsten. Heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre.

Kognitiv samtaleterapi og gruppeterapi har vist seg svært effektiv i forhold til å redusere eller bli kvitt både depresjons- og angstproblemer. Jeg anbefaler en kombinasjon av kognitiv samtaleterapi og regelmessig fysisk aktivitet. Det kan være greit for deg å tenke over hvilke andre personer som kan fungere som støttespillere i denne perioden. Det er alltid en fordel med åpenhet ved psykiske plager og hvis du har noen venner, bekjente eller familiemedlemmer som du føler du kan stole på og dele dine tanker, problemer og følelser med, så er alltid dette en fordel. Sosial støtte er en av de faktorene som øker muligheten for raskere progresjon. Problemer blir alltid mindre når vi har noen å dele dem med og mange personer kan være til god støtte og sikkerhet for deg hvis du tillater dem inn i problemene dine. Både omsorg og bekreftelse på at ting er trygt er bare noen av de hjelpende elementene som andre mennesker kan bidra med.

Hvis man klarer det så fungerer det også for mange å prøve å reflektere over om det er et tenkt/følt problem eller om det er et reelt problem. Kroppsbevissthet, fokus på nået, pusteteknikker og å registrere hvor ofte, og i hvilke settinger, angsten dukker opp kan ha god effekt ved angst. Med andre ord: hva som skjer med kroppen og hvordan du kan prøve å kontrollere kroppen når panikken finner sted blir viktig. Å tenke igjennom om du kan ha arvet denne frykten fra noen andre nære relasjoner som venner eller familiemedlemmer kan også være greit å gjøre. Å få oversikt over hvor ofte det finner sted og hva som kan ha utløst det kan gi deg god innsikt i hvordan du trigger denne angsten, men også kanskje minske noe av håpløshetsfølelsen.  Ofte er det nemlig slik at vi mennesker kan ha følelsen at det skjer mye oftere enn det det egentlig gjør. Dette er bare noen av teknikkene som du vil kunne lese mer om i boken "trange rom og åpne plasser".

Du skriver i tillegg at du har drevet en del med oppkast i det siste. Om dette er noe du bevisst har gjort for å bli slankere og for å føle deg bedre så kan dette være starten på en spiseforstyrrelse, en meget alvorlig psykisk lidelse og da er det et par ting som er viktige å vite om oppkast og slanking kan påvirke psyken og kroppen din.

Spiseforstyrrelser med mangelfullt kosthold kan medføre mange problemer, bl.a. uregelmessig menstruasjon. Dette er svært vanlig komplikasjon ved spiseproblemer. Sår hals er vanlig ved ofte oppkast. Magesyren tærer på slimhinner i hals og svelg. Det tærer også på magesekken og tarmsystemet ditt og kan medføre magesår og gi deg blod i avføringen. I noen tilfeller må man operere i magen hvis magesåret er stort. Hvis man kaster opp maten tærer også syren på tennene, slik at tann-emaljen skades. Sår hals og tannskader er kanskje de snilleste komplikasjonene ved spiseforstyrrelser. En hel rekke av kroppens funksjoner kan bli forstyrret. Langvarig menstruasjonforstyrrelse/fravær av menstruasjon (hormoner) har også innvirkning på beinvev og det er vanlig at beinskjørhet utvikles over tid. Hyppig oppkast kan også gi elektrolyttforstyrrelser og påvirke hjerterytmen. Hårtap fra hodet er også vanlig, og man kan utvikle dunbehåring på kroppen ved avmagring fordi kroppen bruker alle mulige midler for å holde på kroppsvarmen for å overleve.

Det å kaste opp maten vil ikke hjelpe deg på verken vekten din eller fettprosent hvis det er dette du prøver å oppnå med å kaste opp. Det blir ofte slik med oppkast at dette også virker mot sin hensikt mht. slanking og vektnedgang. Regelmessig oppkast kan medføre at kroppen din senker forbrenningen som en overlevelsesfunksjon og at du derfor ikke får en sunn og god forbrenning som må til for å ha en sunn kropp. Man ender som oftest opp med å kaste opp de sunne matvarene man får i seg, mens de "raske" og ofte usunne delene av kostholdet blir beholdt da disse allerede er tatt opp av kroppen. På denne måten risikerer man altså å få en høyere fettprosent ved å bruke oppkast som en måte å "kvitte" seg med kaloriene på. Andre komplikasjoner ved rutinemessig oppkast kan være alt fra krampetilstander, rytmeforstyrrelser i hjertet, svekket muskulatur, forstyrrelser i blodets saltinnhold, dårlig tannstatus og forstørrelse av spyttkjertlene som følge av brekninger, magesmerter og forstoppelse m.m. Mange med spiseproblemer utvikler også problemer i forhold til å slutte med å kaste opp fordi lukkemuskelen er blitt utsatt for mange påkjennelser. I svært alvorlige tilfeller kan man bli nødt til å operere.

Hvis du med tiden utvikler spiseproblemer pga dine oppkastrutiner så er det ikke uvanlig at man  utvikler en overopptatthet av mat/slanking/utseende, tenker på det hele tiden og klarer ikke spise normalt uten å få dårlig samvittighet. Alvorlige spiseforstyrrelser går også ut over livskvaliteten og lidelsen påvirker det sosiale livet i stor grad. Det er ikke uvanlig med depressive symptomer og tap av selvfølelse hvis man har spiseforstyrrelse over lengre tid.

Sterk skamfølelse er også en følgesvenn med spiseforstyrrelsen. Skammen er ikke der som resultat av at du burde skamme deg, men som et resultat av negative tankemønstre og tap av selvfølelse. Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, hvor mangel på mat blir løsningen på alt. Mange bruker maten og oppkast som en måte å regulere sine vonde tanker og følelser på. Problemet er at man ved å kaste opp faktisk ikke løser ens problemer og vonde følelser. Man ender imidlertid å bli fanget inne i en ond sirkel hvor resultatet ofte blir at man blir mer og mer sliten og deprimert.

Felles for de fleste som kaster opp maten sin er at de mener at de har kontroll over denne atferden og at de kan slutte hvis de vil. Dessverre er det slik at de ofte aldri blir fornøyd med hvordan kroppen ser ut og denne destruktive atferden vil fortsette. Ønsker du å vite mer om spiseforstyrrelse og hvordan det kan påvirke tankegangen din og din fysiske helse, så kan du gå inn på nettsidene til IKS (Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser). Du finner mer informasjon om organisasjonen på disse nettsidene www.iks.no . Der vil du også finne lenker til selvhjelpsbøker om du ønsker prøve det. Jeg kan anbefale boken "Sterk/Svak" av Finn Skårderud. ROS - Rådgivning Om Spiseforstyrrelser har også en nettside som det er verdt å sjekke ut. www.nettros.no/

Mitt råd til deg er derfor å kontakte legen din på nytt og få med alle de viktige detaljene om depresjon, selvmordsforsøk, angst og oppkast. Jo mer du forteller, jo lettere vil det bli å forstå alvoret i situasjonen din og henvise deg til riktig instans. Siden du er over 18 år skal du få behandling som voksen.

Husk at mens du venter på hjelp og har behov for å snakke med noen anonymt så eksisterer det forskjellige støttetelefoner som kan være greit å vite om. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake