Dette spørsmålet ble stilt 3.3.2010 og ble besvart 10.3.2010.

Spørsmål:

Hei.

Vi er tre jenter som er i utlandet på utveksling fram til sommeren (to av oss sender inn dette..). Venninna vår har ei stund slitt med angst, og har ikke hatt det lett de siste månedene på grunn av det. Hvordan kan vi takle dette, og hva kan vi gjøre? Vi er som sagt i utlandet, og derfor har hun kun oss.

Etter at vi kom hit, har hun begynt å drikke oftere og oftere, og nå er det oppe i nesten hver dag. Hun drikker vanligvis ei flaske vin, og påstår selv at hun aldri er full, men vi som er sammen med henne ser at hun er rimelig beruset. Hun sier hun må drikke for å føle seg normal, og når hun ikke drikker går hun rundt å tenker på ting hun ikke vil tenke på, som f.eks. døden. Videre påstår hun at hun ikke er avhengig, og at hun har full kontroll, men vi vet ikke hvor lenge det blir å vare... Hun kan jo heller ikke vite hvor avhengig hun egentlig er, siden hun drikker 1 flaske vin hver dag. Vi føler at vi må gjøre noe for å hjelpe henne, men vet ikke helt hva. Vi vet heller ikke hva vi skal si til henne. Kan dere hjelpe?

Innsendt av jente 21 år
(redigert)

Svar:

Hei jente 21!

Når man har en angstlidelse, så er det vanlig å kjenne nervøsitet, angst og generell uro nesten hele tiden. Man engster seg for det meste og har overdrevne bekymringer for alt som kan gå galt. Det er en frittflytende angst som egentlig ikke er forbundet med kun enkelte spesifikke situasjoner eller objekter. Slik angst kan mange ganger utløse tilbakevendende forvirrende og katastrofetanker. Fokuset handler om alt som kan gå galt og frykten dette innebærer. Mange blir også liggende våkne om natten pga. alle bekymringene, og en del plages også av sterke fysiske symptomer (som for eksempel muskelspenninger, magesmerter, kvalme, hjertebank, hodepine, manglende appetitt, tungpust, svimmelhet og slitenhet). Slik angst kan ofte forveksles med depresjon, da en del av symptomene er like. Det er heller ikke uvanlig at de som sliter med generalisert angstlidelse også utvikler depresjon med mye pessimisme for framtiden og mye håpløshet.

Jeg vil anbefale deg å sjekke ut nettsiden til angstringen www.angstringen.no og eventuelt be venninnen din å sjekke ut denne hjemmesiden. Man kan også lese en bok som heter "Trange rom og åpne plasser", skrevet av Torkil Berge og Arne Repål. Den gir en god og lettlest beskrivelse av de mest vanlige typene angst og hvordan hun selv kan jobbe med å redusere angst, nervøsitet og fobi.

Det er viktig å understreke at angst er normalt å oppleve og ikke farlig! Angst er en av mange følelser vi mennesker har. Angst er en normal følelse og som har en livsopprettholdende effekt, nemlig den å varsle om at vi er i fare. Men mange sliter med noe som kalles irrasjonell angst, det er en angst som kommer i situasjoner hvor man ikke har noe å frykte og hvor ens ve og vel ikke er i noe objektiv fare. Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intenst opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner hun/han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Man får angst for selve angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, jo lengre går man inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil man ser en utvei, som kan være å unngå situasjonen. Begynner man å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet. Heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre.

Angst handler vanligvis om overdrevne bekymringer og katastrofetanker. En viktig del av behandlingen ved angst, er å lære seg å tåle både det følelsesmessige og kroppslige ubehaget angst ofte medfører. Samtidig er det viktig å forsøke å få fokus på andre ting enn angsten/bekymringene. Fysisk aktivitet har her vist seg å ha veldig god effekt på angstlidelser og psykisk helse generelt. For at det skal ha positiv virkning bør det helst skje regelmessig noen ganger i uken og vare minst en time hver gang. Ulike former for avslappingsteknikker kan også være til hjelp for å få mindre uro og angst i kroppen. Det finnes CDer som kan hjelpe henne å slappe av og disse kan skaffes på biblioteket, hos bokhandleren eller bestilles via internett. Å holde seg unna rusmidler (også alkohol og nikotin) kan være en fordel da det faktisk har en negativ innvrikning på vår fysiske helse og kan gjøre oss mer urolig.

Når det gjelder hvordan dere skal hjelpe venninnen din så finnes det ikke noe fasitsvar på spørsmålet ditt. Men det er noen generelle råd du kan få som du kan tenke på. Du kan snakke med venninnen din om din bekymring for henne. Du kan fortelle henne at du setter pris på henne, at du bryr deg om henne, og derfor ønsker du å fortelle med henne om dine tanker. Fortell henne at du ønsker å være sammen med henne, selv om du har lagt merke til at hun har angst. Du kan være åpen om at du er redd for at hun drikker for mye (men vær varsom med hvordan du sier det, ikke få det til å høres ut som en beskyldning, men mer som et spørsmål?).

Hvordan hun kan komme til å reagere på din åpenhet er selvsagt vanskelig å si noe om. Her tenker jeg at hun trengerå få vite at noen ser det som skjer, hun trenger å høre at noen bryr seg om henne. Likevel kan hun jo le det hele bort, eller blir avvisende eller sint (dvs ikke ta bekymringen din på alvor). Men da har du i hvert fall fått vist at du ønsker være en god venn for henne, som hun kan snakke med, og det kan hende at hun vil kunne klare å snakke om det på et senere tidspunkt.

Forøvrig er det viktig å være som før, at du er den samme som før! Send meldinger, finn på ting og snakk med henne som før. Du eller andre venner kan ikke ta ansvar for å få henne frisk. Det nytter heller ikke overtale den som har spiseforstyrrelser til å se annerledes på seg selv eller alkoholen. Det er hun selv som må innse at hun er på vei til å utvikle et drikeproblem som kan forverre angsten hennes. Hvis det skulle bli så ille at hun mister kontroll så må man fortele henne at man vurderer å kontakte foresatte eller noen andre ansvarlige som kan ta ansvar for å hjelpe henne, og eventuelt få henne i behandling.

Det er heller ikke et enkelt svar på det du spør om fordi vennskap er ulike og fordi vi er ulike på hvordan vi viser at vi bryr oss. En liten hjelpe-regel kan være å snu på problemstillingen. Hvordan ville du ha ønsket at venner skulle ha hjulpet deg hvis det var du som hadde angst?

Ikke tenk komplisert, men tenk på hva som er naturlig for deg ut fra hvordan du kjenner denne personen. Hvordan har dere tidligere snakket om bekymringer? Det er lurt å ikke komme med påstander, men heller være ærlig på din bekymring og hva du føler istedenfor å si noe om hvordan du tror denne personen har det. Du kan også anbefale denne vennen å be om hjelp hos legen sin. Det at du fortsetter å være en god venn er hjelp i seg selv. 

Håper dette var til hjelp for deg, at venninnen din skaffer seg hjelp og dere fortsetter å støtte henne! 

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake