Dette spørsmålet ble stilt 30.8.2010 og ble besvart 2.9.2010.

Spørsmål:

Jeg er en jente på 19 år som ikke klarer å bli glad i meg selv, og selvmordstankene blir sterkere og sterkere.

Jeg fant en side der det var oversikt over psykiske lidelser;
Tror du jeg kan ha Bipolar lidelse?
Jeg skal beskrive hvordan jeg har det; Noen perioder er jeg veldig glad, alt går liksom lett,men det skal aldri mye til før jeg blir deprimert og hater meg selv igjen, f.eks når jeg ikke kommer så godt i kontakt med folk som jeg vil, jeg har store vanskeligheter for å følge med,henger ofte ikke med i samtaler,på skolen,og det skal ikke alltid så mye til at jeg gir opp. Og når jeg ser at folk snakker,er sprudlende,klarer ting, og liksom er normale så mister jeg all energi forid jeg liksom ikke er sånn. jeg er ikke en ledertype, jeg er mer den som alltid blir ledet, og jeg føler meg ikke hjemme i den situaqsjon, altså jeg tar livet mitt om jeg må fortsette å vere den jeg er nå. jeg har blitt mobbet, og føler jeg i det minste fortjener å få vist hvem jeg er snart.

Svar:

Hei jente på 19 år.

Det er umulig å skulle si noe om bipolar lidelse ut fra det du skriver her. Det virker vel kanskje heller som at du har det vanskelig i den livsfasen som du er i nå, og at dette igjen fører til at du føler deg utenfor på mange områder? Det virker som om du sliter med å finne en tro på deg selv? Dette er uansett noe du kan jobbe med.

Jeg råder deg til å ta tak i disse problemene, og at du oppretter en kontakt til en voksen person som du kan bruke som støttespiller og samtalepartner i en periode framover. Du er misfornøyd med deg selv, men jeg er ikke så sikker på at du har noen grunn til å være misfornøyd. Du har opplevd mobbing og andre forhold som har vært med på å gjøre deg til den du er i dag, men det betyr ikke at du må gå rundt å ha det vanskelig for alltid. Det å ha en voksen person å snakke med om seg selv, kan være gull verdt for din egen utviklings del.

Det er bare du selv som kan avgjøre hvem en slik voksenperson kan være for akkurat deg. Om du velger å snakke med en av dine foreldre, en annen i din egen familie, en utenfor familien, en lærer på skolen, helsesøster på skolen, din fastlege eller noen andre, er det bare du selv som kan avgjøre. Jeg råder deg i alle fall til å tenke igjennom hvem du kan bruke som en slik støttespiller, slik at du kan få til å begynne og se deg selv annerledes enn du synes å klare i dag - og slik at du kan finne ut av hva som skal til for at du skal kunne føle deg bedre med den du er! Det er mitt aller beste råd til deg. Ikke bruk imot deg selv at det er vanskelig å snakke med noen om slike private og personlige forhold. Hvis det er det du har behov for slik at du kan komme deg videre i din egen utvikling, så er det viktig at du tillater deg å gjøre nettopp det!

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake