Dette spørsmålet ble stilt 30.1.2012 og ble besvart 6.2.2012.

Spørsmål:

Jeg sliter med noe jeg vil kalle undertrykkede følelser. Jeg oppfører meg alltid som om alt eg ok, og helt fint. Når sannheten er at ting ikkje er greitt i hele tatt. Jeg kan ikke beskrive hva som ikke er ok, jeg bare vet at alt ikke er bra. Viss noen spør meg om det går bra, eller om noe de vil, sier jeg alltid at det går bra, selv om det ikke gjør det. Det er ikke det at jeg ikke tørr å si meningene mine. Heller det at jeg alltid prøver å tilfredstille alle rundt meg. Når jeg tenker meg om, er det mulig det kommer av at jeg vil alle skal like meg. Jeg ble mobbet mye som barn, og vet ikke om jeg er helt over det ennda.
Om forventningene blir for høye eller presset for stort går jeg i panikkmodus, og blir ofte syk eller gir opp. Dette har blitt et stort problem når det gjelder skole. Jeg har ingen tro på egne ferdigheter, men vil ikke si jeg sliter direkte med selvtilliten.
Ofte føler jeg meg avhenning av å ha venner rundt meg. Selv om jeg liker å være alene, hater jeg å ikke ha folk rundt meg.
Når jeg er alene begynner tankene, og jeg blir "deprimert".
jeg kan og begynne å grine over ting som skjedde for mange år siden, noe som sikkret er fordi jeg undertrykker følelsene mine når noe skjer.
Jeg har ingen jeg kan prate med om dette, og jeg merker mer og mer at det mørke tar over..
Spørsmået mitt blir vel egentlig; hva kan jeg gjøre?
Innsendt av jente 19 år

Svar:

Hei.

Dette er for mye for deg å slite med alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du snakker ut om dette til en god samtalepartner og får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine.

Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen og ikke føler at de forstår deg i første omgang. Si klart og tydelig fra om at du er veldig fortvilet og trenger hjelp til å forandre situasjonen slik at du kan få det bedre.

Hvis du synes det er vanskelig å være ærlig og forklare hva du sliter med, kan du skaffe deg hjelp ved å vise det du har skrevet her til en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver, sosiallærer eller fastlegen din. Noen av disse voksne omkring deg kan helt sikkert hjelpe deg slik at du får det bedre. I tillegg kan legen henvise deg videre til andre behandlere hvis dere sammen finner ut at det er hensiktsmessig. Fastlegen finner du ved å gå inn på helfo.no.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Mange som har det slik som deg synes det er vanskelig å snakke om problemene sine. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, familie, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake