 | HELSE |  | FORHOLD / FAMILIE |  | RUSMIDLER |  | SEKSUALITET |
|
Dette spørsmålet ble stilt 16.8.2010 og ble besvart 23.8.2010. Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Hilsen driftsansvarlig Spørsmål:Hei. Siden slutten av mai har jeg tenkt på noe som jeg ikke klarer å få ut av hodet, nemlig at jeg kanskje burde vært jente (er transeksuell). Jeg stod nemlig frem som homofil tidligere i år, noen som var og fremdeles er ganske vanskelig å takle. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg begynte å tenke på det, fordi jeg har aldri tenkt på noe lignende før. Jeg er i i hvert fall ikke transvestitt, da jeg aldri har eller følt noe behov for å gå med "jente" klær. Jeg vil jo beskrive meg selv som en gutt, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg har fått dette på hjernen. Jeg har aldri hatt noe problem med min egen kropp, men etter at jeg begynte å tenke på dette føler jeg meg liksom ikke komfortabel i min egen kropp. Det er nesten som det har blitt en slags tvangstanke. Jeg er vel av den feminine typen som bare har jentevenner, og som derfor trives best sammen med jenter. Men man trenger vel ikke å være transseksuell av den grunn? Svar:Hei! Jeg skjønner at du er midt inne i et stort og viktig vendepunkt i livet ditt hvor du med ett stiller deg åpen for alle mulige spørsmål som omhandler kjønn, seksuell orientering, roller og identitet. Jeg tolker det som at det er det store og viktige skrittet du tok i mai (å stå åpent frem som homofil) som har virket forløsende på undertrykte tanker og gjort at disse spørsmålene er blitt så brennaktuelle for deg at du stadig må ransake dine innerste tanker og følelser på nytt innenfor denne typen tematikk. I det perspektivet oppfatter jeg disse tankene som et alderstypisk uttrykk for vanlig utforsking av egen identitet, slik det er vanlig å gruble i forbindelse med at man nærmer seg overgangen fra å være mamma og pappas gutt til å definere seg selv som ung, uavhengig voksen. For folk som har strevd med kjønnsidentitetsforstyrrelse (å kjenne seg som det andre kjønnet enn det biologiske man er født med), vil tanker om å være født med "feil kropp" ikke være nye, slik det er for deg. Kjønnsidentitetsforstyrrelse viser seg mao tidlig i barndommen, og oppstår ikke plutselig i forbindelse med den vanlige identitetskrisen som mange har i slutten av tenårene. Du har helt rett i at det å identifisere seg med myke og feminine verdier og væremåter, ikke er det samme som å streve med opplevelse av å være født med "feil kropp". Det å like seg eller mislike seg, og det å beundre og idealisere og identifisere seg selv med mammas, pappas, venners, kjendisers forskjellige slags personlige karaktertrekk og væremåter, er noe alle i din livsfase vil kunne kjenne seg igjen. Det kan være både spennede og forvirrende å se hvordan man endrer væremåte alt etter hvem man er sammen med og tilpasser seg. Etter hvert blir det klarere hvilke karaktertrekk og holdninger og meninger og livsstiler og livsmål og verdier man har fått fra foreldrene sine, og hva man har fått med seg fra andre forbilder. Det jeg vil råde deg til i forbindelse med denne identitetsskapende utforskingen av egne og andres egenskaper, er å prøve å glemme litt hvilke ord man bruker på alt som har med seksuelle orienteringer og kjønn og identitet, og heller ta det helt ned til det som er basic: å finne et fellesskap med andre hvor det er mulig for deg å uttrykke deg selv slik du er, uten å måtte tenke over hvem sin rolle du eventuelt lever opp til eller går på tvers av. Når det gjelder kjæresteri og utvikling av intimitet i parforhold, er det av vesens betydning at man får til å uttrykke seg seksuelt på en måte som blir forstått og bekreftet tilbake på en jevnbyrdig måte. Hvordan dette seksuelle uttrykket ser ut, er av mindre betydning. En ting jeg vil anbefale deg, er å ringe til Ungdomstelefonen (tidligere kalt "Homofiles Ungdomstelefon"). Det er tlf: 810-00277 og er åpent søndag - fredag kl 1800-2200. Der kan du være anonym og få råd som er tilpasset din livssituasjon. Ungdomstelefonen har dessuten en webside som du kan besøke. Man kan også stille spørsmål der, og få direkte svar. Men da må man gi fra seg mailadressen sin. Sjekk link (anbefales)! Sjekk også disse ressurslinkene: Lykke til! Lignende spørsmål
|
   |
Skriv ut