Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 3.8.2010 og ble besvart 10.8.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei :)

Jeg er ei jente som har tenkt utrolig mye de siste månedene på min egen seksualitet og legning.

Det hele startet for sånn ca. 3 måneder siden, da jeg plutselig følte meg fysisk tiltrukket av en kvinne. Det var jo bare et lite "blaff" på en måte, men det var nok til at jeg begynte å tenke og gruble på det, selv om jeg ikke har følt meg tiltrukket av henne siden. Det var riktignok et bilde av henne med ganske utfordrende klær, og jeg vet jo at det er normalt å tenne litt på begge kjønn i blant, uavhengig av hvilken legning man har. Likevel begynte jeg å stille meg selv spørsmål som;

"Hvorfor føler jeg meg fysisk tiltrukket av henne?"
"Er dette et tegn på at jeg egentlig er lesbisk eller bifil?"
"Hvorfor er jenter så mye mer interessante å se på?" (Altså med tanke på klær, sminke, forskjellige hårfrisyrer osv.)

Disse spørsmålene kvernet rundt i hodet mitt i en lang stund, uten at jeg fant noe svar.
Jeg har aldri følt meg lesbisk/bifil, har egentlig alltid vært veldig sikker på min egen legning som heterofil.
Derfor kom det på en måte som et lite "sjokk" for meg at jeg plutselig følte fysisk tiltrekning til en annen kvinne.

Jeg har alltid forelsket meg i gutter, og har egentlig aldri sett på jenter som potensielle kjærester. Jeg er imidlertid ekstremt kresen når det gjelder gutter; jeg liker nemlig for det meste bare gutter med langt hår (som digger metal like mye som jeg selv gjør). Jeg har vært forelsket i et par gutter med kort hår også selvfølgelig, men der gikk det KUN på personlighet.
Men uansett, dette har vært med på å gjøre at jeg blir enda mer i tvil. Kvinner er jo overalt! De er i magasiner og på tv, alltid pent sminket og ofte en smule lettkledd. Menn derimot, er driiit kjedelige... Det eneste de kan gå med er jo t-skjorter og jeans! Og kvinner er jo vakre, ingen kan benekte det.
Men etter at jeg følte denne nye tiltrekningen, begynte jeg å tenke mye på dette.
"Hvorfor syns jeg kvinner er mer interessante å se på enn menn?" osv osv osv...
Og det at jeg er så utrolig kresen når det gjelder gutter, har ført til at jeg har begynt å tenke på det. Hver gang jeg var ute, gikk jeg rundt og sammenlignet gutter og jenter, og prøvde å finne et svar. Problemet er at det er så utrolig få av de søte, kjekke, høye, svartkledde, langhårede guttene! Dermed ble jeg enda mer fortvilet, fordi det er sjelden jeg faktisk får øye på dem! "Vanlige" gutter med kort hår og fargerike klær har aldri vært interessant for meg.
Så da jeg gikk rundt ute, og bare så alle disse vakre (og ofte lettkledde) kvinnene, og alle disse kjedelige og uinteressante mennene, ble jeg skikkelig redd! "De eneste menneskene rundt meg som er verdt å se på er jo kvinner!" tenkte jeg hele tida.
Dermed begynte jeg å legge merke til HVER ENESTE pene jente rundt meg. Hver gang ble jeg skikkelig redd og fortvilet.


Noen ganger grubler jeg så mye at jeg nesten klarer å overbevise meg selv fullstendig om at jeg faktisk er lesbisk, og det er helt j*vlig når det skjer! Jeg klarer ikke tenke på noe annet, jeg mister matlysten, blir redd for å gå ut av frykt for å føle tiltrekning til jenter! Jeg har aldri vært forelsket i ei jente før, og er det heller ikke nå. Greia er at jeg er så utrolig redd for å bli det! Hvis jeg tenker på ei jente (uten at det på noen måte er noen "forelskede" eller seksuelle følelser med i bildet), tenker jeg alltid "Åh neii!!! Tenk om jeg egentlig er i ferd med å bli forelsket!"
Og så begynner jeg å tenke videre på det, og det hele vokser seg til et mye større problem oppi huet mitt enn det egentlig er.

Jeg vet at det jeg har skrevet høres fryktelig dumt ut, og mamma sier hun tror problemet ligger i at jeg er så obs på det. Altså sånn at jeg nå bevisst ser på jenter for å "sjekke" om jeg føler noe. Og da ser jeg jo på jenter hele tida, og hver gang jeg ser på ei pen jente da, begynner jeg å lure på om det er fordi jeg egentlig er tiltrukket av henne. Nå de siste ukene har jeg følt at jeg har blitt noe i nærheten av "kåt" veldig ofte, helt uavhengig av situasjon eller omgivelser. Det kommer og går på en måte. Når det kommer samtidig som jeg ser ei jente, blir jeg helt fortvilet!! Og så begynner jeg å tenke "That's it, dette måååå jo være et tegn!". Og da begynner jeg å gruble og tenke. Så tenker jeg alltid "tenk om...". Tenk om jeg egentlig alltid har vært lesbisk, og at jeg egentlig aldri har vært ordentlig forelsket i gutter før? Tenk om jeg blir forelsket i en jente når jeg begynner på videregående etter sommeren? Tenk om grunnen til at jeg ikke har vært forelsket i en jente før er fordi jeg er kresen når det gjelder jenter også?! Tenk om jeg begynner å miste interessen for gutter?

Så, som du/dere ser, er mye av denne tvilen basert på "tenk om...".

Jeg har aldri hatt seksuelle fantasier om jenter før, bare om gutter jeg er forelsket i. Jeg har aldri ønsket å være "nær" ei jente før på samme måte som jeg har ønsket å være "nær" en gutt. Men likevel er jeg så utrolig i tvil! Nå er det sånn at hver gang noen nevner ordet "homofili", blir jeg kjempenervøs og redd, og så starter grublinga igjen. Noen ganger klarer jeg å overbevise meg selv om at "Nei, dette er bare tull! Alt dette kommer bare av at jeg er så utrolig obs på det, så jeg må slutte å tenke så mye.". Og da går dagen som regel greit. Jeg legger knapt merke til jenter rundt meg, og alt er på en måte som før. Men noen ganger, ofte når jeg er alene, smyger tvilen og tankene seg tilbake, uten noen som helst grunn. Da blir jeg fortvilet igjen, slutter å spise, og sitter bare og tenker og tenker og tenker og tenker. Og i tankene mine blir bare ting verre enn de er!

Det som er problemt mitt nå, er at jeg er utrolig redd for å være lesbisk. Jeg har overhodet ingenting imot homofile, men tanken på å kankje være det selv, gjør meg redd og usikker... Jeg er nesten sikker på at jeg egentlig ikke er det, at det hele er bare tull, men jeg begynner alltid å tenke på det! Tenkingen og grublingen har pågått så lenge nå, at jeg begynner å lure på om det egentlig ligger noe i det hele... Selv om jeg samtidig er nesten sikker på at det ikke er noe..... Følelsene mine i forhold til kvinner og menn har ikke forandret seg siden før alt dette startet.. TROR JEG... Er bare så forvirret! Tenk om, tenk om tenk om, tenk om...

Jeg ser fortsatt bare på jenter som venner. TROR JEG. Alt har blitt til TROR JEG. Er nesten ikke sikker på noen ting lenger! Denne grublinga, alle tankene, er det bare noe hjernen min har funnet på, eller er det en grunn for at jeg har begynt å tenke så mye på det? Jeg blir nesten gal av det! Begynner å bli så lei. Hver dag smyger tankene og tvilen seg fram i tankene mine, selv om det ikke engang er noen "spesiell" jente jeg er tiltrukket av... Vet ikke engang om det virkelig ER tiltrekning..

Når jeg tenker på muligheten for å ha jentekjæreste, blir jeg liksom så redd. Jeg vil ikke, har aldri villet ha jentekjæreste. TROR JEG. Åh, er bare så sykt lei...
Men liksom, hver gang jeg tenker på det, tenker jeg "Men hva slags jente skulle liksom det vært, hvis jeg skulle forelske meg i ei jente?", og det aner jeg ikke! Jeg har ingen anelse om hva som skulle få meg til å falle for ei jente... Åh jeg er bare så forvirret! Er det tankene mine som har gjort meg forvirret fordi jeg har tenkt på det så lenge, eller er det faktisk "noe" der?





Innsendt av jente 16 år

(Seksuell legning)

Svar:

Hei!

Når jeg leser det du skriver her, er det ikke noe som tyder på at du er lesbisk.  Det er helt normalt for en jente/kvinne å se på andre av samme kjønn og synes at de er flotte og tiltrekkende. Dette er ikke noe tegn på å være lesbisk.

Det du beskriver er sånn som det er vanlig å ha det når du har en form for tvangstanke. Jeg er sikker på at det er tankene dine som har gort deg forvirret og så har du stadig blitt mer og mer obs på dette.

Tenk deg at du fra idag av har som en svært viktig oppgave å unngå og tenke på en hvit hest i 4 uker. Hva tror du skjer hvis du konsentrer deg veldig hardt om å huske på at du har denne oppgaven? Jo, du kommer sannsynligvis til å tenke mer på hvite hester de neste 4 ukene enn du noensinne har gjort. Slik fungerer tankene våre. Og slik har det blitt med "tenk om"-tanken din når det gjelder eventuell tiltrekning til andre jenter/kvinner.

I ungdomstiden er det vanlig å være veldig usikker på seg selv når det gjelder både seksuell legning og andre ting. Hos deg har denne usikkerheten blitt til tvangstanker omkring dette med tiltrekning til andre damer. Det er tankene dine som herjer med deg og gjør deg usikker. Etterhvert som du får mer erfaring og blir sikrere på deg selv, så kommer du til å bli mindre plaget av disse tankene.

Det er fint at du snakker med din mor om de tankene du sliter med. Det er slik med alle bekymringstanker og tvangstanker at de vokser seg større og verre jo mer du grubler på dem alene. Derfor er det bra for deg at du fortsetter å snakke om dette med din mor og andre gode samtalepartnere som f.eks. helsesøster eller en lærer du er trygg på.

Håper dette svaret er til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake

Lignende spørsmål

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut