Dette spørsmålet ble stilt 15.7.2010 og ble besvart 22.7.2010.

Spørsmål:

Hei.

Eg har eit utrulig stort problem. Og eg ana ikkje kven eg kan gå til. Så eg prøver meg her først.
Eg er i ein normal familie med foreldre og søsken.
Men her er problemet. Eg trudde eg levde i ein normal familie fram til Juni.

For da oppdaga eg at min Far har eit hemmelig forhold men ei jente på min alder. Dette har han holdt sjult for oss så klart. Men eg fant det tilfeldig ut.
Ho bur ikkje her, så aner ikkje kor mykje dei ha møttest. Eg har også funne ut at ho får Faren min til å kjøpe dyre ting til ho :S Ser også at det har vert snakk om at dei skal reise på sydentur i lag. Og har planlagt da slik at vi skal tru at det er ein jobbtur.

Hallo???? kva skal eg gjere. Faren min er godt utdanna man, har ein flott familie og han har mangen venner og fleire som liker han og ser opp til han. og han er mitt STORE IDOL. Men etter denne oppdagelsen så blir eg faktisk kvalm av å tenke på min Far. Og eg har rett og slett problem med å fungere i kvar dagen. Eg har store problem med å tru på kva han sier og eg har mista tiltrua til min Far som eg har alltid stolt på i 24år.

Det er berre eg som veit dette i familien. Eg vil ikkje splitte familien vår. Men veit ikkje om det er mogleg. Og eg veit ikkje korleis eg skal løyse dette problemet. Får Mor tak i dette så blir det nok skilsmisse. Og eg vil ikkje at mine søsken eller nær slekt skal vete kva min Far gjer.

Kan dere hjelpe meg? eller vet dere kven eg hennvise meg til?
Dette dreper meg rett og slett innvendig. Og eg klarer ikkje å fungere i det daglege. Eg har ein sambuar og ho har merket at det er noe rart med meg. Og eg klarer rett og slett ikkje å ha sex no for tida. så eg må fikse dette. for eg klarer ikkje å lyge for min sambuar.

Hilsen:
Veldig desperat gutt som ikkje vil øydelegge familien.

Innsendt av gutt 24 år
(redigert)

Svar:

Kjære deg.
Dette er en svært vanskelig situasjon. Du er uskyldig i det hele, men blir den som føler et stort ansvar. Dette påvirker deg i det daglige og gir deg dårligere livskvalitet. Jeg vet du ikke tror på det nå, men det kommer til å gå bra med dere alle uansett hva som skjer med ekteskapet til foreldrene dine.

Jeg skjønner at du synes det er utenkelig å snakke med pappa om dette, men det er det jeg anbefaler deg å gjøre. Du er nødt til å gi ham ansvaret tilbake. Det er han som kan gjøre noe med situasjonen. Det er han som sitter med løsningen. Og du trenger å få snakket med ham også for din egen del.

Nå handler det om at du må ta godt vare på deg selv og de følelsene og tankene som river i deg. Du blir usikker og fortvilet. Midt i det hele så er det slik at dette er fortsatt din pappa som har alle de gode egenskapene du kjenner til. Hvis du er trygg på din samboer, så kan det være viktig at dere to snakker om dette. Dere er de som er mest nær hverandre og du trenger mye støtte og forståelse. Hun er ikke i familie med din pappa og kan kanskje på den måten takle dette på en god måte sammen med deg. Det at du slipper å lyve for henne gjør også situasjonen mindre stressende for deg.

Det kan være god hjelp for din del å snakke med legen din om dette. Han har taushetsplikt og kan være en god støtte som kan henvise deg videre til andre hvis dere finner ut at det kan være god hjelp for deg. Det er ikke du som ødelegger familien din uansett hva som skjer.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake