Dette spørsmålet ble stilt 13.3.2010 og ble besvart 19.3.2010.

Spørsmål:

Hei Klara.
Jeg har det litt vanskelig nå for tiden, og har på en måte en slags kjærlighetssorg. Tingen er at jeg i 8 år har vært sammen med kjæresten min, og vi har hatt det veldig fint sammen og jeg har det veldig trygt og godt med han. Det som har slått meg er at det aldri har vært helt de "store forelskelses følelsene" for han, men jeg har det så godt med han, han er perfekt og trygg på alle måter, og jeg elsker han. Jeg er ikke jenta som har gjort dumme ting og vært utro vært totalt imot utroskap, men det er det som har skjedd nå.

For ca 4 mnd siden møtte jeg en ganske søt gutt som viste interesse for meg, og ikke bare litt heller, han var forelska i meg, dette førte til at jeg falt for han også, og vi begynte som venner, men etterhvert begynte det å utvikle seg til et slags forhold. Denne gutten har gitt meg så mye jeg trengte, komplimenter og virkelig fått meg til å føle meg elsket. Vi har vært kjempeforekska i hverandre, og kunne bare ligge ved siden av hverandre å se hverandre inn i øynene i flere timer. Alt med han har vært som et eventyr, fysisk og psykisk tiltrekking og jeg følte virkelig at det var sånn det skulle være og ha en kjæreste. For noen uker siden var jeg hos han, og alt føltes så naturlig og bra ut, vi kyssa satt på fanget og tøysa, gjorde alt som kjærester gjør, det var så godt å være med han. Men det som er er at denne gutten vet om situasjonen min, han har vært veldig forståelsesfull, men han har også vært veldig vekslende i humøret pga det her. Vi har kranglet mye, og han har vært psykisk nedbrytende i ord mot meg noen ganger, men så blir vi venner, og han skylder på at han bare blir "slem" fordi han er så forelsket i meg. Jeg har ikke helt klart og tatt det innover meg, og jeg har vært forferdelig usikker da det gjelder alt mellom meg og han og kjæresten min. Liker heller ikke reaksjonsmønstret til denne gutten. Etter jeg var hjemme hos han forandret alt plutselig seg, jeg merket at kjemien mellom oss ble mer anstrengt og han ble mer sur, jeg for min del falt bare mer for han etter jeg var hos han, og det vet jeg han gjorde også. Vi begynte å krangle og han sa diverse ting om at han var lei av meg og usikkerheten min.Jeg var veldig usikker grunnet situasjonen og at jeg nå følte at ting hadde blitt mer alvorlig mellom oss, samtidig skremte dette her meg da jeg har en kjæreste fra før av så jeg sa at vi kunne være venner, fordi jeg var så usikker selv.. selvom jeg ville ha han. Og nå har han blitt lei og kuttet nesten all kontakt med meg :( han sier han ikke orker det mer og at det ikke er noe mer å satse på, han er lei av meg, og orker ikke diskutere det mer.. han sier jeg har mistet sjansen der, og at han bare vil komme seg videre. Han er blitt så kald, og jeg kjenner ikke igjen denne gutten. Jeg for min del er lei meg og letta over dette, lettet fordi jeg nå vet valget mitt, men lei meg fordi jeg virkelig brukte tid og elsket denne gutten som det nå virker som hater meg, jeg ville han ikke noe vondt. Jeg har vært så forvirret. Og nå fikk han nok..skjønner ikke hvorfor jeg skal være så lei meg da jeg vet at det her egentlig er min egen skyld og at det ikke kunne blitt oss allikevel. Han har vært så drittsekk mot meg noen ganger og sagt så mye stygt i det siste så jeg nesten føler at jeg har mistet det jeg hadde for han. Men jeg vet han egentlig ikke er sånn og innerst inne har følelser for meg.. han kan jo ikke bare forandre de på så kort tid. Det har vært mye opp og ned med oss og krangler, men nå er det slutt. Men føler meg overhodet ikke ferdig med han.. selvom jeg har en kjæreste jeg virkelig burde tatt vare på å pleiet forholdet med.. kjæresten min vet om at jeg har hatt følelser for denne gutten og kysset han, og allikevel er han der for meg. Alt er bare en så dum situasjon. Jeg har dårlig samvittighet konstant hele tiden.. og elsker to stk. Føler så sterkt for denne gutten som nå helt klart viser at han ikke har noe til overs for meg mer. Også er det kjæresten min som jeg burde være glad for tar meg inni varmen og vil ha meg, men allikevel er jeg trist. Hva bør jeg gjøre? trenger et svar, vil gjerne vite hva dere tror og oppfatter ut av situasjonen.

mvh. Jente

Innsendt av jente 23 år

Svar:

Hei

Er du glad i kjæresten din? Har han nok gode egenskapet til at du vil være sammen med han resten av livet ditt? Tenker du at dine følelser for han vil kunne jobbes opp igjen og at du vil kunne bli en god kjærest for han igjen? Er svaret ja, så sats på kjæresten din. Dersom du tenker nei, jeg har ikke sterke nok følelser for han så bør du kanskje  vurdere å gjøre det slutt med han?

Han andre gutten har sagt mye stygt til deg, da blir jeg skeptisk til han som person. Prater han stygt til deg i forelskelses-tiden, hvordan vil det ikke bli når dere evt skulle bli sammen. Humøret svinger hos alle, det er helt normalt. Dersom han ikke takler nedganger og motgang så er det litt risikabelt å begynne et forhold til han. Alle har gode sider, det er når de dårlige er så påfallende og han ikke klarer å beherske seg at det er obs obs. At du må tenke deg nøye om.

Livet er ikke helt snilt alltid, og det kan være at du også en annen gang vil bli forelsket i en annen gutt samtidig som du er med en kjærest. Da er det veldig viktig å overse disse følelsene og bruke energien på den kjæresten du har. Det er du som må ta beslutningene ut fra dine følelser og behov. Ingen andre kan fortelle deg hva du bør gjøre. Så kjenn på magefølelsen og gjør det som du tenker blir rett for deg. Du nevner selv at du blir engstelig for hans oppførsel og språkbruk overfor deg når han er litt nedfor, vil du ha det sånn da? Akkurat det vil aldri bli bedre tenker jeg, han viser en side ved seg som er der og som antakelig alltid vil være der. Lykke til

Hilsen helsesøster

< Tilbake