Hjelp, det kommer noen!
Til forsiden
HELSEFORHOLD / FAMILIERUSMIDLERSEKSUALITET
 

Dette spørsmålet ble stilt 8.6.2010 og ble besvart 15.6.2010.

Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig

Spørsmål:

Hei,

Jeg er en gutt på snart 21 år som sliter om dagen. For litt over 2 år siden (russetida) var jeg utro mot kjæresten min. Hun tilga meg, så vi er fortsatt sammen. Det har vi vært i snart 4 år.

Problemet er at JEG ikke klarer å komme over det. Jeg var sørpe full når det skjedde, noe jeg nesten aldri er. Jeg drikker veldig sjelden, men ga vel etter for "presset" på den tida. Og resultatet ble at jeg klinte med ei jeg aldri har møtt siden.. Og aldri pratet med. Jeg kjente hun heller ikke når det skjedde..

Det er så utrolig vondt å vite at jeg har gjort dette mot kjæresten min, som jeg er så utrolig vanvittig glad i. Det er bare så veldig langt fra hva JEG er og hva JEG står for! Jeg blir kvalm av å tenke på meg selv, rett og slett. Når det er sagt kommer jeg ALDRI til å gjøre noe lignende igjen, det er jeg ganske sikker på. Jeg skal heller aldri drikke slike mengder alkohol, jeg er ingen stor forbruker uansett..

Nå er det altså over 2 år siden, men allikevel føles det vondt og vanskelig. Jeg har ikke snakket mye med dama om det, og jeg veit egentlig ikke om hun er kommet over det. Hun tok det veldig tungt når det skjedde, men hun lot meg altså få en ny sjangse.

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg videre. Jeg kan ikke se for meg et liv uten min nåværende kjæreste, men allikevel føler jeg at hun fortjener så mye bedre.

Når jeg tenker tilbake på den dagen, er det med anger og skam. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kunne skje, og jeg er utrolig skuffa over meg selv. Som jeg sa tidligere, jeg tror det er fordi det bryter med ALT av det som kjennetegner meg. Jeg trodde aldri jeg var i stand til å svike kjæresten min på den måten.

Forholdet vårt har vært bra de siste 2 årene, men jeg har hendelsen hengende over meg :(

Er det noen måte å bli kvitt dette på, eller kanskje jeg kunne fått en forklaring på hvorfor jeg tenker slik? :/
Jeg er så utrolig glad i kjæresten min...

(Kjæresteforhold, Utroskap)

Svar:

Hei gutt 21!

Det er synd å høre at du plages av disse tankene og at det påvirker hverdagen din såpass. Det er bra at du skriver inn til Klara Klok og søker råd og veiledning når man er bekymret og usikker.

Alle mennesker har et ønskebilde av seg selv og hvordan man fremstår og opptrer. Det er ofte vanskelig å leve opp til disse forventningene man har til en selv og det er viktig at man ser på om disse forventningene er for høye. På den måten kan jobbe med å normalisere disse forventningene og dermed sikre seg at man ikke plages av skuffelse og selvforakt hvis man skulle bryte med disse.

Det du gjorde var feil. Det er jeg enig i. Man kan aldri forsvare utroskap på noen måte. Men dette innser du allerede. Det som dog blir viktig for deg å tenke over at det som skjedde var en kort og dårlig vurdering som et resultat av inntak av alkohol - noe som sløver ens vurderingsevne og gjør mennesker mer impulsive. Kanskje denne impulsiviteten kom som et resultat av at det var noe ved din kjæreste som hadde irritert deg tidligere denne dagen, kanskje du var i et selvdestruktivt hjørne fra før av, kanskje du hadde opplevd et eller annet som gjorde at du hadde behov for å få bekreftelse på ditt utseende og muligheten til å tiltrekke et annet menneske. Dette kan du pønske på i lang lang tid uten at du kommer nræemere noe sikkert svar.

Det viktige er hvordan man oppfører seg etter at man har gjort noe dumt som man angrer på. Det fremstår tydelig at du angrer og har vært ærlig om dette mot din kjæreste, slik som er den riktige måten å gjøre det på. Du har lært av denne episoden og merker at du aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen fordi du virkelig forstår hvor glad du er i kjæresten din og at det var vondt å merke at hun ble trist. Alle dine handlinger etter denne tabben viser at du har både empati og integritet. Du har med andre ord lite å bekymre deg for med tanke på at du utviser humane og modne sider ved deg selv.

Dette er dog 2 år siden og du bør snakke med din kjæreste om dette hvis det fortsatt plager deg. Hør hva hun tenker og føler og få avkreftet din bekymring. Dette vil gå over! Hvis det har gått 2 år siden episoden, forholdet går bra og kjæresten din fortsatt ønsker å være sammen med deg, så bør dette være en temmelig tydelig bekreftelse på at hun er like glad i deg, stoler på deg og skjønner at du ikke vil gjøre noe lignende mot henne igjen. Da har hun tilgitt deg og da må også du klare å tilgi deg selv. Hvis hun har klart å komme til dette punktet så må også du klare å komme til dette punktet, eller så vil du bare fortsette å plage deg selv og det vil kunne påvirke forholdet med tiden også. Mennesker defineres ikke alene av våre handlinger, men hvordan vi handler etterpå, hva vi lærer av dem og hvordan vi tar ansvar for dem.

Opplever du at dette fortsetter å plage deg, selv etter å ha fått tilgivelse fra din kjæreste samt snakket med henne om dine tanker og bekymringer, så anbefaler jeg deg å snakke med noen andre voksne som du stoler på som f.eks. foreldrene dine og får satt ord på hva du sliter med og sett litt på om dine standarder for egen atferd kanskje er litt vel høye. Det kan da være greit å jobbe med tilgivelse og hva dette innebærer for deg. Å klare tilgi deg selv, å jobbe med å ha normale menneskelig krav til deg selv og å få snakket med noen om det som er skjedd er med andre ord de tre tingene du kan gjøre for å komme deg over dette.

Håper dette satt i gang noen tanker i deg og at du og din kjæreste kommer dere gjennom dette.

Vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake

 

Nordland fylkeskommune

Sosial- og helsedirektoratet
© 2002-2012 Klara Klok <post@klara-klok.no>. Sidene er utviklet av SERIA.no. Design: KREMdesign AS | Spørsmålsindeks
Skriv ut Skriv ut