Dette spørsmålet ble stilt 14.4.2010 og ble besvart 19.4.2010.

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 23 år og jeg sliter for tiden. D hele startet for 1 års tid siden, da var kjæresten min utro mot meg. Siden dette har ting bare blitt verre og verre. Når jeg surfer rundt på internett så leser jeg ofte kommentarer som "ting går seg til, med tid". Men nå har det gått et år, og forsatt er jeg like.... vet ikke hva jeg skal kalle det (syk/deprimert?). Det eneste jeg klarer å tenke på er hvordan jeg skal hevne meg på personen hun var utro med, og dette har jeg tenkt på hver eneste dag siden det skjedde... Jeg klarer liksom aldri å glemme hva som har skjedd, jeg klarer ikke å legge det bak meg... Jeg tenker på det hele tiden, hver eneste dag.

Når jeg sover drømmer jeg om at jeg hevner meg på denne personen, og for å være helt ærlig så kan man si det er ganske groteske drømmer. Ofte ender det med at jeg dreper hele familien hans, bare for at han skal kunne få kjenne hvordan det er å være alene.... ++.

Jeg har ikke så mange nære venner, har venner altså, men ikke noen nære venner som jeg kan snakke med om denne tpye ting. Føler meg helt alene, det er liksom ingen ting som gir mening lengre... Jeg klarer ikke å forstå at to personer kan være så egoistiske...

Jeg går på skole osv, og jeg er flink til å skjule mine problem. Men med engang jeg kommer inn på hybelen min bryter jeg ned i gråt. Jeg vil så gjerne få bort bildene i hue mitt, tankene i hue.... Til tider kan jeg ønske at jeg hadde motet til å ta livet mitt. Jeg er bare så jævlig lei, så sliten. Jeg har vondt i huet hele tiden.. paracet og ibux har sluttet å virke.

Trenger tydligvis hjelp, er redd for at jeg skal gjøre noe dumt. Hvordan skal jeg gå frem for å skaffe psykolog? Må jeg gå gjennom fastlege for å få timer eller hvordan fungerer dette?

Innsendt av gutt 23 år

Svar:

Hei gutt 23!

Å ha opplevd utroskap kan være veldig vondt og mange sliter med å finne ut hvordan de skal komme seg videre på egenhånd etter dette. Det er naturlig å ha mange spørsmål knyttet til en slik situasjon, så det er veldig bra at du skriver inn til klara klok og søker råd og veiledning.

Situasjonen og følelsene du beskriver er ikke uvanlige å ha etter å ha opplevd å bli bedratt. Det er normale tanker og følelser ved en vanskelig situasjon. Det er ens tillit til andre mennesker, selvtillit og stolthet som blir sterkt preget i slike tilfeller. Å sørge er ikke sykt, men man kan bli syk av å sørge for lenge og ikke får bearbeidet følelsene sine knyttet til det som har skjedd. For de fleste krever dette tid, men det krever også at man kommer seg videre med sitt eget liv og får nye positive erfaringer som gjør at man får håp og glede tilbake i livet. Man må tørre å hoppe tilbake på de sosial markedet. Det er mange som definerer seg selv ut i fra forholdet man var i og derfor må man også prøve å finne tilbake til den man var før dette forholdet og redefinere seg selv. Å dyrke interesser og sine talenter og enskaper kan derfor fungere for veldig mange mennesker.

Å prøve å glemme hva som har skjedd er aldri noe god ide. Målet må være å kunne dra noe lærdom ut av hva som har skjedd og snu det til noe positivt. Personen som var utro mot deg har allerede tatt for mye av din tid og energi. Det å bli utsatt for utroskap, kan faktisk også være med på å gjøre deg til et sterkere og tryggere menneske på sikt, da du har vært nødt til å forholde deg til dette en stund. Dette betyr på ingen måte at det er bra å oppleve utroskap, men derimot at når man først har opplevd det, så kan en også bruke dette til en positiv utvikling av seg selv.

Mye av problemet ditt ligger nok i det at du ikke har følt at du har hatt nære nok venner som du har kunnet snakket med om disse vanskelig følelsene og tankene. Det er nettopp dette vi har behov for etter en slik opplevelse. Noen som kan støtte og forstå oss og la oss få lov til å være litt usaklige og følelsesladde av og til uten at man blir avvist. Det er ikke noen unormale tanker eller følelser du har, men det kan kanskje være greit å få dette bekreftet av noen ansikt til ansikt.

En psykolog kan være en god og viktig sparringspartner for å komme seg iver noe slikt. Spesielt når det har gått så langt som i ditt tilfelle. Når du må gå rundt og skjule hvordan du har det, har hatt selvmordstanker og gråter når du er for deg selv så er det på tide å skaffe seg hjelp. For å skaffe deg slik hjelp så kan du ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen vil kunne lytte til din problemer og henvise deg til et passende tiltak som f.eks. en psykolog. Det blir viktig at du ikke tilbakeholder noe viktig informasjon om hvordan du har det selv om det kan virke intimiderende i starten, men forteller situasjonen slik som den er. Akkurat som du har gjort her i innlegget ditt. Du er flink til å ordlegge deg og forklare følelsene dine så dette skal nok gå bra. Skulle du ha vanskeligheter for å ordlegge deg foran fastlegen din den første gangen så kan du skrive ut Klara Klok-innlegget ditt og la dette fungere som utgangspunkt for samtalen din. Husk at jo mer du forteller, jo lettere vil det bli å ta problemene dine på alvor, hjelpe deg raskest mulig og tilpasse en eventuell behandlingsplan etter dine behov.

For å finne ut hvem som er fastlegen din kan du enten ringe fastlegetelefonen på tlf 810 59 500 eller gå inn på denne linken.

Har du det vanskelig og har behov for å snakke med noen mens du venter på hjelp, så kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe.

Håper dette var til hjelp for deg.

Hilsen psykologen

< Tilbake