Dette spørsmålet ble stilt 12.10.2011 og ble besvart 17.10.2011.

Spørsmål:

Hei

Lurte på om dere har litt tid til å hjelpe meg i kjærlighetslivet.
Saken er at jeg har verdens mest fantastiske forlovde, men i det siste så har jeg blitt ganske såret. Som alle vet var det studiestart på skolene nylig. Vi er ikke av det paret som er mest ute på livet, så det var litt uvant for min del at hun skulle ut, men det er tross alt fadderuke. Hun har sagt helt siden vi ble et par at hun sliter med å stole på personer, også meg. Dette har jeg vært klar over siden dag 1, og har selvfølgelig tatt hensyn til dette. Men saken er at under fadderuken så fant jeg ut at hun var utro. Dette var et utrolig hardt slag i trynet for min del, og jeg haddehar mange søvnløse netter pga dette. Men selv om dette skjedde, så var jeg fast bestemt på at jeg vil få forholde til å fungere. Selv om jeg har nulltolleranse for utroskap(hun var vært utro i et tidligere forhold). Men noe av det jeg er redd for er at det skal skje igjen. Jeg mener at de som er utro en gang, vil være det igjen. Men det har vist seg at hun ikke fortalte alt, så jeg har presset henne til å fortelle mer å mer, selv om vi lovte hverandre å legge kortene på bordet, bli ferdig med saken og gå videre. Men så har vist seg på nytt at for noen måneder siden så fant hun tonen å ble betatt av en. Dette skal jeg ta opp med henne når hun kommer hjem senere idag. Jeg konfronterte henne og hu sa at det burde bli slutt, fordi jeg fortjente bedre. Noe som faktisk er sant, men vil få forholde til å funke, hvordan skal jeg få henne til å si alt slik at jeg slipper å finne ut av alt selv? Og ikke minst hvordan skal jeg jobbe med tilgivelsen? Jeg er en meget reflektert person, så jeg har jobbet mye med meg selv, men dette finner jeg ikke ut av selv. Det skal også sies at det skjedde mer under denne fadderuken, men ikke noe som galt utenom at hun ikke var ærlig om det. Hva skal jeg gjøre? Hun reagerer med sinne når jeg tar det opp, og jeg blir utrolig frustert når hun har sagt at hun ikke stoler på meg, så er det hun som er utro å ødelegger meg psykisk og fysisk samt forholdet. Håper dere har noen gode svar, å jeg takker på forhånd. Supert at dere tilbyr dette alternativet til frustert ungdom.

Mvh

Innsendt av gutt 23 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Jeg forstår at dette har vært både overraskende og vanskelig for deg. Situasjonen er på mange måter snudd på hodet når hun som ikke stoler på andre er den du kanskje ikke kan stole på.

Du skriver at de som er utro en gang, vil være det igjen. Det kan stemme i mange tilfelle, men selvsagt ikke i alle. Jeg tenker derfor at dette ikke bør være en sannhet for deg selv om det er en mulighet. Hvis det blir en sannhet, så kan jeg vanskelig se hvordan du kan leve videre i dette forholdet og vente på neste gang.

Om det er et poeng at hun sier alt vet jeg ikke. Jeg tror det viktigste er om hun virkelig vil at forholdet skal fungere med ærlighet og respekt begge veier.

Tilgivelse handler om flere aspekter, både i følelseslivet og i konkret handling. Du må bestemme deg for om du vil gå videre i forholdet. Vil du det, så kan du klare det, og du må gå veien fra sårhet, fortvilelse og kanskje sinne til aksept for at dette har skjedd og tro på at det ikke vil skje igjen. Det er en vei å gå, og du kan ikke gå den alene. Kjæresten din må gjøre sin del av arbeidet ved å våge snakke om det vanskelige, våge å ta i mot din tilgivelse og våge å være og vise at hun er glad i deg. Hennes sinne nå kan begrunnes både med skam, sinne, skyld og fortvilelse.

Du forstår at dere begge har en vei å gå, sammen og hver for dere. Den konkrete handlingen går i å våge snakke, gi kjærtegn/ være nær hverandre igjen, gjøre små hverdagsting som gleder den andre og jobbe dere sammen som par igjen. For å få dette til må følelsene jobbes med parallelt. Oppi alt dette skal man klare å respektere både seg selv og den andre og absolutt ikke viske ut seg selv som person.

Noen par trenger hjelp fra andre for å komme seg videre i en slik situasjon. Familievernkontoret kan være en slik mulighet og begge må da gå for dette.

Jeg håper dette var tanker som du kan ha nytte av når du vurderer veien videre.

Lykke til! Hilsen helsesøster.

< Tilbake