Dette spørsmålet ble stilt 19.4.2010 og ble besvart 26.4.2010.

Spørsmål:

Til Presten

Hei hei

jeg leste nettopp på en kristen nettside om sunn og usunn skyldfølelse. Jeg har lidd av psykiske problemer som i dag er bra, men under den perioden klarte jeg å begå en synd som jeg selv har vært i mot så lenge jeg kan huske.Jeg var utro, og klarer ikke den da i dag og forstå hvordan jeg kunne være det. Det var alkohol inni bilde og til informasjon. Utroskap er noe jeg har tatt sterk avstand fra men jeg klarte alikevel og gjøre noe så grufullt som det. jeg har snart i et halvt år slitt med skyldfølelse og bedt om tilgivelse ho Gud. Jeg har ikke fortalt kjæresten min dette da jeg virkelig har tatt lærdom i det og føler at hadde jeg vært frisk i toppen den dagen så hadde jeg aldri gått så langt, men det kan man aldri vite uansett, for gjort er gjort. han jeg var utro med var min beste venn og gjerne den jeg søkte trøst hos den tunge perioden, men slik er det ikke i dag. jeg skjønte hvor alvorlig de psykiske lidelsene var og søkte da profisjonell hjelp og er veldig bra igjen i dag. Men skyldfølelsen og frykten for at det skal komme ut er stor. selv om sannsynligheten er liten for at den gjør det. det er så lenge siden og jeg føler selv at den eneste som har godt av at eg sier det er meg selv, jeg vil jo aldri utføre noe slikt igjen og eg vil absolutt ikke såre han, og skulle jeg dra noe som helst positivt ut av dette så er det at det fikk meg til å ta tak i de psykiske problemene mine før det ble for alvorlig.
på den nettsiden om usunn skyldfølelse så står det at man må bekjenne sine feil og så sant det er mulig gjøre opp med den eller de en har såret, men er dette umulig så skal du alikevel være trygg på at Herren vil tilgi deg slik han har lovet. Tilgir han meg da når jeg ikke sier noe til kjæresten min? han er jo enda ikke såret da han ikke vet noe, og eg vet at noe slikt vil ikke skje igjen, detter er noe av det verste jeg har opplevd over tid, håper du kan svare meg, er så forvirret

mvh

forvirrede meg

Innsendt av jente 21 år

Svar:

Hei!
Du har nok hatt mye spekulasjoner og skyldfølelse på grunn av at du har vært utro. Og jeg er overbevist om at Gud tilgir deg, du angrer jo, og forsikrer om at du aldri igjen vil gjøre noe slikt. At han som skulle være din støttespiller "utnyttet" en slik situasjon er jo en sak for seg, men det får nå han ta ansvar for selv.

Jeg synes ikke du skal fortelle dette til din kjæreste med mindre det er sannsynlig at han får høre det fra noen andre, da er det tross alt det minste  onde at du forteller ham det selv. Men ellers synes jeg faktisk at du skal måle det spørsmålet ( om du skal si det eller ikke) gjennom disse tre silene: A: ER det sunt å si det? B: ER det sant? og C: Er det nødvendig? Det er jo sant, men det er neppe verken sunt eller nødvendig ( igjen, så sant din kjærest ikke risikerer å få vite det av noen andre, da bør du fortelle det). Så om du nå velger å si det uansett, så må det jo være fordi du ikke får fred på noen annen måte.

vennlig hilsen

presten

< Tilbake