Dette spørsmålet ble stilt 31.10.2011 og ble besvart 3.11.2011.

Spørsmål:

Siden 2008 har min mor vært alkoholiker.. og nå begynner det å bli nok for meg, hun drikker ikke på hverdagen når hun skal på jobb.. men når hun ikke er på jobb kan hun godt ta seg et par glass. Det verste er liksom ikke at hun drikker men jeg føler at jeg ikke har noe grunn til å si ifra til barnevernet om at jeg ikke vil bo her jeg bor. Faren min har kreft og har nå sluttet å jobbe han er hjemme men det virker ikke som om han gjør noe med at hun drikker. Jeg er veldig glad i faren min og jeg vil ikke flytte fra han men samtidig vil jeg flytte vekk fra moren min. Det har kun vært enkelt episoder hvor min mor har sviktet meg skikkelig, og en gang hun skulle kjøre meg til en venninne luktet det sprit i hele bilen. Pga mamma har jeg slitt i det siste med en trang til å kutte meg selv for at jeg skal kunne kjenne smerte på en annen måte. Men jeg har en venninne som nettopp har flyttet i fosterhjem og fostermoren hennes kan hjelpe meg slik at jeg kommer meg ut. Men det jeg egentlig lurer på er om jeg faktisk har grunn nok til å flytte hjemmefra til fosterhjem.. ?

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei.

Når man sliter hjemme kan man få hjelp. Og jeg tenker at det er viktig at du får hjelp,slik ar du kjenner deg godt ivaretatt. En ting er at mamma ikke drikker hver dag, men jeg tenker at det ikke er helt poenget. Poenget synes være at du ikke kan stole på henne, at du er utrygg på om hun er istand til å ta godt hånd om deg, da hun kan være beruset. Og det betyr at mamma drikker på en måte som skaper vansker for dere der hjemme. Uansett hvor mye eller lite det er.
Jeg tenker også at det hviler litt ekstra på mamma nå,som pappa er syk. Hvor du kanskje trenger en trygg voksen,som er der for deg, når du har ting du trenger foreldre til. Når du er bekymret for pappa.

Hva om du tok en prat om hvordan du har det med skolehelsesøster? At du der fortalte,slik som du har gjort til Klara-Klok. Sånn at du og den andre, sammen, kan se på  hva som kan hjelpe deg videre. Jeg tenker også at skolehelsesøster kan se på dette at du kjenner en trang til å kutte deg. Noe som kan være din måte å takle de vanskelige følelsene på. Men det er viktig nå at du får annen hjelp, som kan skape en bedre situasjon for deg.

Du kan også ta kontakt med barnevernet.Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme. Det er foreldrene som har ansvar for å gi sine barn omsorg. Men hvis de ikke får det helt til, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får god omsorg og trygghet. Man kan henvende seg til barnevernet som skal hjelpe barn og unge som har det vanskelig hjemme. Man kan komme i kontakt med barnevernet ved å kontakte kommunen man bor i å spørre om telefonnummeret til barnevernet. Man kan også gå inn påwww.barnevernvakt.no, og finne nummeret til barnevernkontoret i den kommunen man bor i der. Du kan også ringe til alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111 - og den er gratis å ringe til. Dette med om det er aktuelt med fosterhjem for deg, kan jeg dessverre ikke vite noe om, da dette er vurderinger som barnevernet må ta. Men det er viktig at du får god hjelp,sånn at du er trygg og har trygge voksne sammen med deg. Og ikke gi deg før du har det bedre.

Lykke til.

Hilsen familieterapeuten

< Tilbake