Dette spørsmålet ble stilt 9.1.2012 og ble besvart 13.1.2012.

Spørsmål:

Hei...

for seks år siden mistet jeg moren min, som var min aller beste venn.
Jeg gikk da i 5. klasse. I 6. klasse begynnte jeg å utvikle depresjoner, og disse varte frem til august 2011. Jeg har fått det veldig fint (fått meg kjæreste) og jeg har det mye lettere. Depresjonene og angsten jeg hadde har jeg fortsatt, men jeg er ikke så lei meg i forhold til mamma lenger. Jeg tenker på henne hver dag, jeg blir bare ikke så lei meg.

Jeg har så utrolig dårlig samvittighet. Jeg føler meg som ett dårlig menneske og er redd for at hun er skuffet eller såret. Jeg vet jo at det bare er bra at døden hennes blir lettere, jeg vet bare ikke helt hva jeg skal tenke.

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei!
Jeg er selv far til tre flotte ungdommer. Og jeg vet bare helt sikkert at dersom jeg hadde dødd så ville det siste jeg skulle ønsket for dem være at de skulle ha det veldig dårlig på grunn av min død, den kunne de jo ikke gjøre noe med uansett. Den viktigste og beste gaven de kunne gitt meg da var at de forsøkte å lete etter gleden i livet sitt igjen.

Og slik tror jeg din mor også ville sagt det, om hun hadde hatt muligheten. Mange døende er veldig opptatt av  hvordan de gjenlevende vil få det etter deres bortgang. Og ofte er de døendes største bekymring at de gjenlevende skal få et dårlig liv fordi de sørger for mye.

Det jeg forsøker å si med dette er: Ikke ha dårlig samvittighet for at sorgen er letnet! For det første er det naturlig at den gjør det etter en tid, og for det andre har du verdens beste grunn til å glede deg mer over livet nå når du har fått en kjæreste.  Du er ikke noe dårlig menneske, tvert imot får jeg en opplevelse av at du er både fintfølende og empatisk utfra det du skriver.

Så gled deg over at du har fått det veldig fint - og legg bort den dårlige samvittigheten!

Vennlig hilsen

Presten

< Tilbake