Dette spørsmålet ble stilt 13.1.2012 og ble besvart 18.1.2012.

Spørsmål:

Hei !

Jeg lurer på en sak. Farfaren min døde for over ett år siden. og farmoren min har virkelig ikke kommet ett dugg videre siden. hun sørger og sørger, og mener ingen i familien kan forstå henne. hun har også alltid vært egenrådig, og egentlig aldri brydd seg om andre enn henne og mannen hennes. de har aldri stilt opp heller for meg og broren min, og søskenbarana mine. men det jeg synes blir litt for feil er at hun vil vi skal stille opp for henne hele tiden. for ca 2-3 år siden, var jeg veldig deprimert. de brydde seg ikke i det hele tatt. og har egentlig aldri stilt opp som besteforeldre. spørsmålet mitt er da,

1: hvordan kan jeg/familien hjelpe henne vidre?
2:hvorfor ser hun aldri fremover?
3:og hvorfor er jeg alltid så iritert og trist og usynlig når hun snakker om seg selv?

takk for svar ! dere er virkelig til hjelp! :)

Innsendt av jente 16 år

Svar:

Hei!

Og takk for fin tilbakemelding, det setter vi pris på!

La meg ta spørsmålene dine i rekkefølge:

1.Dere kan jo invitere henne av og til og spørre hvordan det går. Men etter det du skriver om henne, så virker hun som en egosentrisk person, og da er det viktig å huske på at hun antagelig nesten uansett hva dere gjør , så vil hun vente seg mer. Så sett grenser og kjenn etter hva som er en passe støtte å gi henne.

2.Som nevnt i 1, så er hun antagelig nokså selvsentrert. Og slike personer blir ofte først og fremst opptatt av hvordan de har det akkurat nå. Dersom smerten og savnet er stort akkurat nå,så klarer en slik person ikke å se noe særlig langt fremover. i tillegg er det jo slik at de fleste som sørger blir mer selvsentrert og innadvent.

3. Det er klart at du blir trist,alle ungdommer trenger bekreftelse fra sine voksne i familien, og særlig besteforeldre kan være en viktig støtte i ungdomstiden. Men hun ser tydeligvis mest seg selv, og jeg skjønner godt at du blir trist av det. Kanskje du ikke bør vente mer av henne, du blir jo bare skuffet? Og heller være sammen med henne i korte stunder?

Vennlig hilsen

Presten

< Tilbake