Dette spørsmålet ble stilt 27.2.2010 og ble besvart 4.3.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er en jente på 26 år. Moren min har en muskelsykdom, og hun sitter i rullestol nå etter å gradvis ha blitt verre over flere år. Hun fikk diagnosen da hun var 27 år, og gikk gravid med meg. Jeg har en søster som er to år eldre.Jeg tenker en del på arvelighet, og lurer på om jeg burde finne ut av dette før jeg eventuelt selv får barn. Jeg oppfatter meg selv som relativt frisk, men har noen ørsmå symtomer som(etter å ha lest masse på internett om dignosen)gjør at jeg føler det er en sjanse for at jeg har det samme, kanskje bare i mye svakere grad. Jeg er redd for dette, og er usikker på om jeg virkelig vil vite det, eller skal jeg leve i uvisshet til jeg eventuelt får noen virkelig klare tegn. Det er såklart en mulighet at jeg kjenner etter for mye og "leter" etter tegn også. Jeg er også redd for at hvis jeg skulle bli gravid, vil dette være en utløsende faktor som gjør at en eventuell sykdom skal forverre seg(noe det antagelig gjorde med moren min, selv om hun hadde noen tegn på sykdommen før hun ble gravid og fødte søsteren min og meg). En annen ting er at jeg helst ikke vil overføre dette genet til mitt framtidige barn. Jeg har lest at det er 50% sjanse for å arve sykdommen.
Jeg har også en kjæreste som jeg har vært sammen med 1,5 år, og det virker som han har litt lyst på barn.Jeg er uansett ikke klar for barn enda, men føler uansett at tanken på eventuell sykdom lurer i bakhodet ift barn en gang i framtiden. Det går jo selvfølgelig an å adoptere barn, men likevel.

Blir glad for noen råd eller tanker rundt dette..

Innsendt av jente 26 år

Svar:

Hei.

Nå vet jo ikke jeg hva slags sykdom din mor har men jeg tror uansett at det beste er å forsøke å ikke tenke noe på dette. Du vil aldri få et 100% sikkert svar på om du eventuelt kommer til å kunne få denne sykdommen. Derfor kan du like gjerne la være å bekymre deg. Det er mitt sterkeste råd til deg; glem hele greia. Det som kommer til å skje i fremtiden er det ingen som vet og det er sånn det skal være.

Hilsen legen.

< Tilbake