Dette spørsmålet ble stilt 1.3.2010 og ble besvart 8.3.2010.

Spørsmål:

Jente, 18 år.
Jeg har nå innsett at jeg har en spiseforstyrrelse. Men jeg klarer ikke oppsøke hjelp. Det vil bli det siste steget i innrømmelsen. Jeg har klart å si det til ei venninne, og det kom frem at hun også hadde et veldig veldig vanskelig forhold til mat, noe som forbausa meg en del. Men tilbake til poenget. Hvordan skal jeg klare å oppsøke hjelp? Jeg holder ikke ut tanken på å sitte å fortelle om problemene mine til en fremmed person..

Svar:

Hei.
Det er en viktig del av prosessen mot spiseforstyrrelsen at du erkjenner at du ønsker en endring. Du skriver ikke noe om hvilke symptomer du har og hva som er de største utfordringene dine utover det å skulle snakke om det som er vanskelig. Hvis du er er fysisk svært syk, anbefaler jeg deg å starte med en legetime.

Den viktigste hjelpen du kan starte med er å lage deg gode rutiner i det daglige som legger til rette for faste måltider, innhold i dagen sammen med venner og familie og god nattesøvn. Det å endre på vaner øker behov for god støtte slik at du jobber med egen motivasjon. Tenk gjennom hvem du stoler på i nettverket ditt og hvem du tenker kan være til støtte for deg. Du ble overrasket over at venninnen din hadde egne utfordringer. Bruk den erfaringen til å være åpen for at det at du er ærlig på tanker og følelser også gjør noe med måten andre forholder seg til deg på.

Du kan starte med å ta kontakt med Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser. Der kan du få snakke om hvordan det er å være deg og bruke litt tid på å bli trygg på hvilken type hjelp du trenger videre. www.iks.no

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake