Dette spørsmålet ble stilt 7.3.2010 og ble besvart 12.3.2010.

Spørsmål:

Hei :)
Jeg er en jente på 15 år som sliter litt... Jeg tror kansje at jeg lider av en spiseforstyrellse... Hver dag sier jeg til meg selv "i dag skal jeg ikke spise, bare trene hardt". Før var det slik at jeg spiste for så å kaste opp maten igjen... men det er ikke alltid jeg klarer å spy opp maten...

Jeg bruker derfor avføringsmidel for å bli kvitt maten de dagene jeg spiser... Da tar jeg ofte 3-5 tabletter selv om det står på pakningsvedlegget at man bare skal ta 1-2 tabletter. Dette gjør at jeg får veldig vondt i magen. Jeg pleier også å ta noen tabletter mot lavt stoffskifte, sliter nemlig med det. Legen ga meg en dose på 1 tablett hver dag, men jeg tar 5 hver dag, og på veldig dårlige dager kan jeg ta 8-10 tabletter. Nå er det tomt... jeg tok en hel boks på 100 på under 3 uker... Jeg klarer ikke å finne resepten til å få nye tabletter... Og når jeg ikke tar tablettene går vekten min raskt opp...Jeg vet om alle risikoene det er med å ta disse tabletten jeg har merket noen av bivirkningene som dårlig varme toleranse, svetting, smerter i brystet og mage... men helt ærlig så bryr jeg meg ikke.... for når jeg tar alle de tablettene går vekten ned, og med en gang jeg kutter dem ut går vekten opp igjen...jeg er nesten vilig til å gjøre alt for å bli tynn...

Jeg spiser nesten hver dag, men de fleste dagene klarer jeg meg med veldig lite mat... da spiser jeg ikke før jeg kommer hjem fra skolen (en yogurt/et eple/en skive) og litt middag... Mamma begynte å si at jeg nesten aldri spiser og at jeg må spise mer... men nå sier hun ikke de lenger.... har nemlig hatt en go periode hvor jeg har klart meg nokså bra... er vel to uker sidene problemene kom tilbake... da hadde de vert vekke i rundt en måned.... men det er dager der jeg spiser veldig mye...og det jeg spiser er usunt... før klarte jeg å spy opp en del av maten... men ikke nå lenger.... får bare opp litt...

Jeg har en vennine som hele tiden sier at hun er stygg, mens hun egentlig er ganske pen... det hun sier mest er "jeg er feit" og etter på sier hun at hun ikke sier det for å såre meg... de får meg bare til å føle meg enna verre... mamma kalte også en gang en av nattkjolene mine for et telt....

jeg vet selv at jeg er overvektig,... jeg har kraftig beinbyggning og sliter av leddgikt som har gjort det vanskelig å trene.... jeg veier 83kg (sist jeg kjekket er livredd for å gå opp på vekten) og er ca 1,60 høy. Det er ikke som om jeg har søkt hjelp. Jeg spurte legen min på sykehuset om jeg kunne få snakke med en ernæringsspesialist for at jeg kunne forbedre kostholdet... selv om jeg egentlig ikke pleide å spise noe særlig usunt... men de sa nei...

Jeg begynte å kutte meg på armene og litt på magen... gjør det ikke nå lenger,,, men fristelsen er ofte stor... har fått mye arr og kan ikke gå med korte ermer... rundt to måneder etter at jeg begynte å kutte meg besøkte jeg en sykolog for å snakke om problemene mine slet sånn at jeg altid gren meg i søvne... mamma ble bekymret å ba meg oppsøke hjelp... psykologen ville sende meg videre til et senter for folk med spiseforstyrrelser, men man måtte være 16 år... hun kontaktet noen andre jeg kunne snakk med... men jeg var ikke lenger interessert i hjelp... jeg er redd de vil ta vekk levaxinen vis jeg får hjelp.... jeg angret av en eller annen grunn for at jeg hadde søkt hjelp...

sommeren før jeg begynte i 8. klasse... begynte jeg å faste jeg spiste bare en normal porsjon med middag hver dag ingen ting annet... og drakk bare vann... kiloene raste ned... og jeg ble kjempe fornøyd... så derfor kan jeg ikke se noen annen måte enn faste for å gå ned i vekt...

Jeg prøver å trene minst fire ganger i uken og det klarer jeg som regel... da tar jeg både kondis og styrke trening, men føler ikke at det hjelper....
'
Har fått strekkmerker på magen det siste halvåret og hater kroppen min og meg selv mer enn noen gang... hver kveld legger jeg meg å sier nå skal jeg ikke spise mer... men sprekker alltid til slutt...

har alltid hatt problemer med selvbilde... kunne du sendt en slags spiseplan? trenger hjelp men tør ikke oppsøke...

hilsen en patetisk 15-åring

Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei!

Nå har jeg lest spørsmålet ditt/ innlegget ditt og ut fra beskrivelsen du gir av vanskene dine, så bør du absolutt tenke alvorlig over å oppsøke hjelp på nytt. Selv om du avsluttet behandlingen hos psykologen forrige gang, så er rådet at du forsøker fortsette. Eller eventuelt få ny henvising og ny psykolog.

Vanskene du beskriver er sammensatte. Det er lavt selvbilde, stor misnøye med egen kropp, symptomer på spiseforstyrrelser, lavt stoffskifte, misbruk og feilbruk av medisiner, mm. Misbruk og feil bruk av medisiner som Levaxin kan gi svært alvorlige bivirkninger, det samme gjelder misbruk av avføringsmidler. Jeg ser at du skriver at du ikke bryr deg om det, men jeg må likevel advare mot dette, fordi det nettopp er en trussel mot helsen din og kan medføre stor risiko for deg. Bruk av avføringsmidler kan gi hjerterytmeforstyrrelser.

Du trenger hjelp til å finne andre måter å møte utfordringene og vanskene du står i. Om du føler deg for stor, er misfornøyd med deg selv, så MÅ du ha andre redskaper og metoder å hjelpe deg selv på enn dette. Dette er ikke hjelp, tvert imot. Problemene blir flere og større.

I møtet med hjelpeapparatet må du forsøke være så åpen du kan om alle sider ved spiseproblemene. Jeg håper du vil ta motet til deg og snakke med din mor om hvordan du har det, slik at hun kan støtte deg fremover på den måten du trenger. Sammen kan dere oppsøke hjelpen/behandling på nytt.

Å følge en spiseplan som del av en behandling, krever at du får støtte hjemme under måltidene. En slik plan kan settes opp av ernæringsfysiolog, eller i samarbeid med terapeuten din. Det som er viktig er at du selv deltar på planlegging av en spiseplan. Hvis ikke du selv deltar er jeg redd du ikke kommer til å følge den, men heller kanskje halverer det som står der, eller bytter ut mat som du selv vil likevel-?
Du kan få en generell kostplan her, som gis til jenter på din alder;
2 grove brødskiver med plantemargarin og variert pålegg som hvite ostet, magert kjøtt, fisk/kaviar, egg, leverpostei + 1-2 glass skummet melk; til alle brødmåltider (frokost, lunsj og kvelds). Spis  i tillegg 1-2 mellommåltider pr dag med ett par frukt og/eller grønnsaker. Eventuelt en yoghurt til mellommåltid, eller noe annet du liker. Spis en normal porsjon med variert middag (kjøtt og fisk), spis rikelig grønnsaker til (rå eller kokt/stekt/grillet) + vann som drikke.
Hopp ALDRI over måltider. Spis regelmessig 5-6 måltider hver eneste dag. Noen dager trenger man mer mat enn dette, hvis man er mye i aktivitet. Trener man, så trenger man noe mat og drikke rett etter treningen i tillegg til det som står på kostplanen-.

Som sagt så oppfordrer jeg deg til å be om mer støtte og hjelp fremover. Det er absolutt mulig å få mer hjelp til deg på BUP.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake