Dette spørsmålet ble stilt 23.1.2012 og ble besvart 25.1.2012.

Spørsmål:

Hei :)
Jeg har et litt vanskelig problem som egentlig ikke er mitt. Min mor har spiseforstyrrelser( tror jeg ) Jeg har snakket med henne før og da sa hun at hun hadde det, det var bulimi men nå føler jeg meg ikke så sikker når jeg er rundt henne og har egentlig mistet respekten jeg hadde for henne, hva kan jeg gjøre? Jeg synes det er vanskelig og spørre henne i og med at hun blir kjeempe sur så at JEG får dårlig samvittighet for å bry meg, hva skal jeg gjøre??
Innsendt av jente 15 år

Svar:

Hei

Jeg vil starte med å si at det IKKE er din feil at din mor sliter psykisk med spiseforstyrrelser! Og det er heller ikke din oppgave å hjelpe henne slik at hun får det bedre med seg selv.

Til alle tider har barn måttet leve med foreldre som er psykisk syke. Det er store variasjoner både innen den enkelte sykdomskategori og mellom de ulike diagnoser hva angår innvirkningen på barnas dagligliv. Psykisk sykdom er likevel ansett som den mest omfattende årsakskategori til at barn på et altfor tidlig alderstrinn tar på seg og får omsorgsansvar i familien.

Du spør hva du kan gjøre. Det jeg håper at du kan ta med deg fra mitt svar er at det ikke er ditt ansvar å sørge for at hun får det bedre med seg selv. Det du kan gjøre er å snakke med noen voksne i din familie om det du ser og bekymret for om din mors spiseforstyrrelse. Snakk med din far, en tante/onkel eller snakk med helsesøster på skolen der du går.

Det veldig fint at du bryr deg! Det sier noe om at du er glad i din mor og bryr deg om henne. At hun blir sint på deg betyr ikke at hun ikke er glad i deg men heller et tegn på at du er inne på noe hun sliter med og ikke vil snakke om. Det kan være lettere for andre å snakke med henne om dette og jeg håper derfor at du kan snakke med noen andre voksne i din familie og/eller med helsesøster.

Håper at dette var til nytte for deg og jeg ønsker dere begge to lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake