Dette spørsmålet ble stilt 7.3.2010 og ble besvart 11.3.2010.

Spørsmål:

Hei.
Jeg er ei jente på 22 år. Jeg har kastet opp maten jeg spiser siden jeg var 12 år, og jeg klarer ikke slutte uten å la være å spise. Det vil si at hvis jeg ikke skal kaste opp, så kan jeg heller ikke spise noe. Selv om jeg vet at jeg har et problem, så har jeg hele tiden tenkt at jeg sikkert får det til hvis jeg vil. Dette stemmer ikke. Så etter jul har jeg sluttet å spise. Jeg spiser jo litt, sånn ca 200 kcal daglig, men ikke noe særlig mer. Jeg tror kanskje jeg bør spørre om hjelp, fordi jeg kjenner det på kroppen. Det føles som jeg er i ferd med å dø. Men jeg trenger fortsatt å gå ned i vekt. Hvis jeg spør om hjelp, får jeg samtidig lov til å gå ned i vekt?
J22

Svar:

Hei!

Du har helt rett i at du bør be om behandling nå. Ved spiseforstyrrelser så har du rett til nødvendig helsehjelp (rett til utredning/kartlegging av tilstanden og rett til behandling) i henhold til ditt behov.
Det er legen din som kan henvise deg videre til behandling hos psykolog (eller annen fagperson med kompteanse på behandling av spiseforstyrrelser). Vær så åpen du kan i møtet med legen din, fortell om hvor lenge dette har vart, når det startet, hvordan det er pr i dag, fortell om hvor ofte du kaster opp og spisevegringsperiodene du har innimellom.

Det er ikke mulig å gi godt svar på det siste spørsmålet ditt. Er det fare for sin fysiske helse, så blir det jo vanskelig å akseptere en ytterligere vektnedgang. Jeg tenker at du må ha hjelp til å ta tilbake kontrollen på flere plan.

Det er ikke uvanlig at man er engstelig for å be om hjelp når man sliter med spiseforstyrrelser. Man kan engste seg og uroe seg for hva denne hjelpen eller behandlingen går ut på, hva innebærer den? Man kan være redd for at behandling betyr at man bare må spise. Men behandlingen er sammensatt. Slik som spiseforstyrrelser er sammensatt lidelser, så må behandlingen også være sammensatt (innholde mer enn ett fokus). Målene med behandling er flere; F.eks jobbe for å øke kontroll over matinntaket, jobbe for å at den det gjelder opplever en bedre kontroll over oppkast, utvikler forholdet til seg selv, får et mer normalt og avslappet forhold til mat og kropp, får en bedre hverdag uten å hele tiden måtte ta hensyn til alle spiseforstyrrelsetanker, øke livskvaliteten, osv).

Håper du tar motet til deg og ber om hjelp!

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake