Dette spørsmålet ble stilt 15.2.2010 og ble besvart 16.2.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en 20 år gammel jente som sliter med bulimi.
Tidligere slet jeg med det å ikke spise, men ved hjelp av venner kom jeg tilbake til normalen. Men det betydde ikke at jeg var desto mer fornøyd med meg selv, så fant en annen måte å takle hverdagen, altså ved å kaste opp det jeg spiste.

Jeg begynte i de lille, men det utviklet seg gradvis. Idag kaster jeg opp alt jeg spiser og drikker, noe som har ført til at kroppen min ikke fungerer som normalt. Litt før juletider fortalte jeg om mine problemer til fastlegen og han sendte rekvisjon til sykehuset. Jeg var der til to "intervjuer" og fikk plass relativt raskt, begynner behandling nå i mars.

Etter jul har jeg vært innlagt to ganger på sykehus, grunnet lavt kalium, for høy kreatinin og med fare for nyresvikt. Men etter jeg har blitt "fyllt opp" i løpet av et døgn og prøvene har stabilisert seg så har de sendt meg hjem..

Jeg syntes dette er helt forskrudd! Er de legene virkelig så dumme at de tror jeg klarer meg bra hjemme nå etter at de har stabilisert meg, og gitt meg beskjed om at du MÅ prøve å beholde noe mat?? HA! jeg fortsetter selvfølgelig som normalt, og blir vel garantert lagt inn igjen snart pga samme mangler.. Men greit, hvis de ikke syntes jeg er syk nok så er det vel sant da. Forresten er 165 cm og veier ca 34 kg.

Hilsen frustrert sjukling!

(redigert)

Svar:

Hei

Det er mange som sliter med spiseforstyrrelser som "begynner" med symptomer av anorektisk karakter men som etter hvert går over til å slite med mer bulimiske symptomer (overspising og oppkast). Det kan for noen være et tegn på bedring, men for de aller fleste (noe jeg tror gjelder for deg) er dette kun et tegn på at spiseforstyrrelsen forandrer seg og det faktum at anorektiske symptomer (dvs. i hovedsak svært restriktivt matinntak) er tungt/slitsomt å opprettholde over tid. Felles for begge lidelser er det at man bruker slanking og fokus på mat, kropp og vekt som en måte å håndtere og takle hverdagen på. Mye slik du beskriver her at du sliter med.

Jeg synes det er veldig godt å høre at du har tatt dine problemer med kropp, mat og vekt på alvor og at du i dag har fått behandlingsplass til i starten av Mars. En spiseforstyrrelse er en alvorlig lidelse, enten det er anoreksi eller bulimi man sliter med. Det er en alvorlig lidelse både psykisk og somatisk, det siste er noe du selv har opplevd ift. lavt kalium, for høy kreatinin og med fare for nyresvikt.

Du sier her at du ikke kan forstå at du ble sendt hjem fra sykehuset etter at prøvene hadde stabilisert seg, siden du selv visste at du kom til å fortsette som normalt med overspisinger og oppkast. Jeg er sikker på at de på sykehuset (legene, sykepleierne og psykologene) ikke syntes at du var for friskt til å være der. Men det er nå en gang slik at du ble lagt inn på en somatisk avd. for stabilisering og observasjon, og på slike avd. er det som oftest ikke praksis å beholde pasientene når de er stabiliserte. Det betyr ikke at de mener du er ikke syk nok til behandling. For det leser jeg her at du absolutt har behov for, men jeg tenker ikke at en somatisk avdeling nødvendigvis er det rette tilbudet for deg. Jeg er enig med rådet om at du MÅ prøve å både spise mer og beholde maten, for ut fra det du forteller om deg selv ift. din høyde og vekt (og dine somatiske komplikasjoner) så er du i dag veldig undervektig og har behov for behandling for å stabilisere vekten og gå opp i vekt. Jeg tenker vel at du har behov for behandling innen psykisk helsevern, og jeg går ut fra at det er på en slik avd. du har fått plass. Der vil du får hjelp til å lære deg å spise mer enn det du gjør i dag, beholde maten og til å håndtere/takle hverdagen din på andre måter enn gjennom mat, slanking og fokus kropp og vekt.

Når det er sagt så krever din tilfriskelse noe av deg! Det er faktisk du selv som må bestemme deg for å gjøre noen forandringer, og til å tørre å spise mer, beholde maten og til å gå opp i vekt. Du vil få hjelp og støtte til dette av behandlerne på avdelingen, men du selv må også ville få det bedre. Og jeg tenker derfor at det ville vært veldig fint om du kunne ha startet allerede før du ble innlagt. Du kan selv i dag begynne å tørre å spise mer og forsøke å beholde maten du spiser.

Jeg kan forstå at du er frustrert, men jeg vil si til deg at det er masse av HÅP for at du skal få det bedre med deg selv. Du har fått behandlingsplass og vil få hjelp for det du sliter med. Det er et godt utgangspunkt for at du på sikt skal få det bedre med deg selv, klare å gå opp i vekt og slippe slike somatiske innleggelser pga. "underernæringstilstand". Men det blir din oppgave å utfordre deg selv til å tørre å gjøre slike forandringer, tørre å spise mer og tørre å gå opp i vekt. Men med riktig hjelp og støtte, som jeg er sikker på at du vil få under innleggelsen, så er jeg stor tro på at du vil klare dette og får det bedre med deg selv på sikt!

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til videre! Husk at det er HÅP!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake