Dette spørsmålet ble stilt 7.3.2010 og ble besvart 9.3.2010.

Spørsmål:

Hei jeg er ei jente på 19 år, er 157 høy og veier 45-47 kg. Har slitt med kraftig svimmelhet og periodevis kvelme siden november. Var hoss lege og tok masse blodprøver og testet blodtrykk,, alt var så å si perfekt med prøvene og blodtrykke var lavt men normalt. I noen perioder spiser jeg ingenting, og blir enda kvalmere en i utgangspunktet når jeg først spiser. Går på p-pillen loette28, har jevnlig sex og er i et seriøst forhold. Trener ca 3-4 timer i uka. Er helt utmattet i forhold til skole og fritid og orker ingenting. Siden kjæresten min har mye å gjøre med jobb og utdadnning er jeg mye alene, siden en litt tung barndom har jort at jeg er litt sosialt svak. Skjønner bare ikke hva det er som kan være årsaken til all utmattelsen, svimmelheten og spiseproblemene.

Svar er ønsket snarest.

Svar:

Hei

Jeg kan dessverre ikke her svare deg konkret på hva som er årsaken til dine spiseproblemer i dag. Til det kjenner jeg deg for lite, og det er slik at en spiseforstyrrelse ofte har flere og sammensatte årsaker. For noen kan funksjonen til spiseforstyrrelsen handle om kontroll, for andre kan det handle om en måte å håndtere eller fjerne fokus fra vonde tanker og følelser på, mens for andre igjen kan det utelukkende handle om et ønske om å slanke seg. Uavhengig av årsak og funksjon så blir en spiseforstyrrelse en uhensiktsmessig måte å håndtere ens problemer, tanker og følelser på!

Det er ingen enkle årsaker til at noen personer utvikler spiseforstyrrelser. Man tenker seg at noen personer kan være spesielt sårbare, slik at i møte med noen utløsende faktorer kan det utvikle seg en spiseforstyrrelse. Sårbarhetsfaktorer kan være av genetisk (arvelig) er psykologisk (personlighetsmessig) art. Miljømessige forhold som tidlig samhandling med foreldre og familiehistorie kan også være viktig for om en person utvikler spiseforstyrrelse eller ikke. Vestlig kultur og media-påvirkning med sterke tynnhetsidealer, spesielt for kvinner, har trolig også en viss betydning for hvorfor noen utvikler spiseforstyrrelser. Man antar at belastende hendelser i en persons liv kan bidra til å utløse spiseforstyrrelser. Eksempler på slike hendelser kan være mobbing, tapsopplevelser, konflikter, slanking, tidlig eller sen pubertet, store prestasjonskrav, gruppepress, eller endringer i livet. Ca 30 % av personer med spiseforstyrrelse har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep. Man antar også at det kan være flere mekanismer som er med på å opprettholde spiseforstyrrelser. Disse kan være av fysiologisk, psykologisk eller sosial karakter.

Når det gjelder utmattelse og svimmelhet som du sliter med og her spør om årsaken til, så tenker jeg at dette har sammenheng med at du spiser for lite mat i forhold til det du bruker (forbrenner) og at du er derfor er underernært i dag. Dette medfører blant annet de symptomer som du forteller om her i forhold til svimmelhet og utmattelse, fordi kroppen din faktisk ikke får nok mat og næring.

Jeg vet ikke så mye om deg eller den spiseforstyrrelsen du sliter med. Mine råd til deg blir derfor av generell karakter. Nedenfor følger noen kjennetegn ved spiseforstyrrelser. Alle kjennetegnene trenger ikke være tilstede samtidig hos en person med spiseforstyrrelse, ei heller betyr det at dersom en person har enkelte av kjennetegnene har vedkommende en spiseforstyrrelse.

Kjennetegn i forhold til mat:opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lav-kalorimat, irritabel og stresset rundt måltider, endret atferd i forbindelse med mat (som å skjære maten i mange biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover), kaster og gjemmer mat (i servietter, lommer etc), forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy (som kan skjule at vedkommende kaster opp), overspising, oppkast, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse.

Kjennetegn i forhold til humør og atferd:veier seg ofte, overdreven fysisk aktivitet, misbruk av avføringsmidler, bruker store klær for å skjule avmagring, søvnvansker, generell irritabilitet, sosial tilbaketrekning, insisterer på at man er for tjukk når man åpenbart ikke er det, trass og stahet, ekstrem frykt for vektøkning.

Fysiske kjennetegn: vekttap, vektsvingninger, manglende eller uregelmessig menstruasjon hos jenter, svimmelhet, tretthet, magesmerter og metthet ved små matinntak, lav kroppstemperatur og frysing, dårlig blodsirkulasjon, kald på hender og føtter, dunete hår i ansikt og på ryggen, mister kjønnshår og hår under armene, håret på hodet blir flatt og livløst, hovne kinn.

Dersom du kjenner deg igjen i flere av symptomene ved spiseforstyrrelser, og tanker og følelser rundt mat og kropp opptar store deler av din tid, er det fornuftig å søke hjelp. Det kan være nyttig å skaffe seg informasjon og kunnskap om spiseforstyrrelser. Boken Sterk/Svak av Finn Skårderud er et godt eksempel som kan anbefales i forhold til dette. På denne måten kan man få mer utdypende informasjon om hva spiseforstyrrelser er og hvordan man kan få hjelp i forhold til dette.

Det anbefales også å snakke med en person man har tillit til, en i familien eller en venn eller venninne. Man bør også snakke med en person som har kompetanse på spiseforstyrrelser og som har møtt mennesker med spiseforstyrrelser før. Dette kan være en lege, helsesøster, rådgiver i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste, fysioterapeut, sykepleier, lærer eller en idrettstrener. Det er viktig at man finner ut at man kan få behandling for sine problemer, og at man ikke er alene i verden om å ha disse problemene.

Min anbefaling til deg er derfor at du skaffer deg hjelp og jeg håper at du kan snakke legen din o be om en henvisning til en psykolog for behandling av din spiseforstyrrelse. Jeg er sikker på at du vil få masse hjelp hos en psykolog og at når du lærer deg å spise mer normalt så vil du også få tilbake energien og at svimmelheten vil reduseres. For mange som begynner å "tulle med mat og kropp" i tidlig alder så blir det vanskelig å komme seg ut av spiseforstyrrelse på egen hånd. En del kan slite med denne over mange år. Det er derfor viktig at du får hjelp til å komme deg ut av denne underernæringstilstanden du beskriver her og får hjelp til å lære deg å spise mer mat. Mitt viktigste budskap til deg er at du prøver å spise regelmessige måltider, unngår å tenke slanking og sørger for at du ikke går ned i vekt.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake