Dette spørsmålet ble stilt 17.2.2010 og ble besvart 24.2.2010.

Spørsmål:

Hei:)
Jeg er 15 år og går i 10 kl. jeg har lest en del her inne om spieforstyrrelser, for jeg lurer på om jeg har en, men hitil har jeg ikke funnet noe som er akkurat som det jeg har. Jeg har ikke slike spiseorgier eller noe, men jeg spyr ofte opp maten igjen etter jeg har spist. Det hender også at jeg sulter meg i to eller tre dager, men det holder jeg ikke ut lenge. Så kan jeg være helt normal en uke eller to der eg verken spyr eller sulte meg. De periodene jeg spyr og sulter meg er det ofte etter at mamma eller pappa komenterer at jeg må trene mer, at jeg er lat og er sint hele tiden. De sier det liksom diskre, men jeg vet at de egentlig mener er at jeg begynner å bli tykk og at de ikke syntes jeg er bra nokk. Det hender også jeg får komentarer på skolen om ett eller annet som de kansje ikke mener vondt, men som jeg tenker på i laang tid etterpå. Jeg veier meg hele tiden, jeg er 174 cm og varierer med en vekt på 60-66 kg. Jeg er ikke overvektig, men kansje på kanten til å bli det? Kan ikke prate med noen andre om dette, for jeg er ikke en slik person som snakker om ting til andre, har veeldig vanskelig for å åpne meg opp..

Fra fortvilet jente

Svar:

Hei!

Ut fra det du beskriver, er det du sliter med sånn som det er vanlig å ha det hvis du har spiseforstyrrelser. De mest vanlige symptomene på spiseforstyrrelser er at du blir overopptatt av mat, kropp, utseende og vekt. Tegn på dette kan være at du endrer på matvaner og spisemønster; slanking, kjenner skydfølelse når du har spist og angrer på ting du har spist for flere dager siden. Det påvirker også humør og atferd på den måten at du veier deg ofte, bedriver overdreven fysisk aktivitet, søvnvansker, mer irritabel, misliker deg selv, rigide rutiner, ekstrem frykt for vektøkning og føler deg fet selv om du ikke er det. Med din vekt og høyde er du godt innenfor det som vurderes som normalvektig. Du er langt unna å være på kanten til overvektig.

De fysiske tegnene på spiseforstyrrelse kan være vekttap, vektsvigninger, manglende menstruasjon, svimmelhet, magesmerter, lav kroppstemperatur, du fryser lett, får dårlig blodsirkulasjon;kald på hender og føtter, hodepine osv.

Det er ikke sånn at du trenger å ha alle disse tegnene for å ha symptomer på spiseforstyrrelser. Noen kan også raskt utvikle andre symptomer slik som håravfall, dunete behåring i ansikt og andre tegn på underernæring.

Hvis du holder på å utvikle en spiseforstyrrelse, så kommer det ofte til et punkt der omgivelsene begynner å kommentere på dette. Venner og familie legger merke til at du forandrer deg og begynner å stille spørsmål ved det. Noen klarer å skjule det, bortforklare dette ganske lenge, men ofte er det sånn at noen blir bekymret. Det er ofte et tegn på at ikke alt er ok

Du merker det kanskje ikke selv så godt. Eller du merker at du endrer deg, men ikke hva det handler om. Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense deg i livsutfoldelsen (dvs at du slutter å gjøre det som du før har gjort og lar dette med maten styre dagene) slik at du får dårligere livskvalitet, da har du en spiseforstyrrelse. Du blir i en slik situasjon preget av at egen selvfølelse blir knyttet til vekt og mat og følelseslivet svinger alt etter som du opplever at du klarer å ha kontroll eller ikke over matinntaket.

Det er ikke så lett å gi en generell beskrivelse av hva som er innenfor normalområde på det å ha et spiseproblem og det at det går over til en spiseforstyrrelse. Det er ikke slik at slanking er det samme som en spiseforstyrrelse. Ut fra det du beskriver her, tenker jeg at du er iferd med å utvikle eller allerede har utviklet en spiseforstyrrelse.

Heldigvis finnes det gode hjelpemuligheter du kan opsøke slik at du kan få det bedre og lettere. Det at du skriver inn hit er en veldig bra start på det å skaffe deg hjelp. Du kan skaffe deg hjelp ved å snakke med en av foreldrene dine, helsesøster, en lærer, rådgiver, fastlegen din eller en annen trygg voksen du kjenner eller fastlegen din. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved å gå inn på Helfo.

Legen kan helt sikkert hjelpe deg til å få det bedre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : Unghelse

Mange som har det slik som deg  synes det er vanskelig å fortelle til andre at de sliter psykisk. Men husk på at ingen er tankelesere. Verken foreldre, lærere, helsesøster, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hva du sliter med og at du trenger hjelp og støtte. Alle hjelpere trenger informasjon fra deg for å kunne gi deg hjelp. Hvis du synes det er vanskelig å forklare hva du sliter med, kan du vise det du har skrevet her til de du søker hjelp hos. Ikke gi opp selv om du blir skuffet over noen av de du forsøker å få til å hjelpe deg. Gå videre til neste hjelper og si i klart og tydelig fra om at du er dypt fortvilet og ensom og trenger hjelp til å forandre situasjonen.

Mens du venter på annen hjelp kan du kontakte Nettros

Håper at dette ga deg svar på det du lurte på.

Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake