Dette spørsmålet ble stilt 24.8.2010 og ble besvart 31.8.2010.

Spørsmål:

Hei!

Jeg er en jente på 19år som lurer på om jeg kansje har en spiseforstyrrelse.

Alt startet vel da jeg var en 10-12år. Da fikk jeg ofte høre at jeg var for tykk, men jeg var vel igrunn helt normalt. Dette fikk jeg høre av spesielt bestemor.
Etterhvert fikk jeg også kommentarer både fra bestemor og pappa om at jeg f.eks ikke fikk smør på grøten, for da ble jeg bare tykkere..

Jeg vet ikke om de kommentarene hadde noe å gjøre med at jeg, da jeg gikk på ung.skolen, slet med dårlig selvbilde og liten selvtillit. Men jeg spiste helt normalt. Det har jeg alltid gjort.

Jeg bestemte meg da jeg ble 10.klassing om at jeg ville flytte til en kristen skole. Da kunne jeg møte nye mennesker som ikke dømmet meg, og samtidig slippe kommentarer fra nære familiemedlemmer.
Jeg trodde også samtidig at jeg ville få det bedre, men det ble bare verre.

Siden ingen kunne kontrollere meg hva jeg spiste, og om jeg spiste, kuttet jeg etterhvert ut å spise normalt. Jeg spiste av og til en skrive og drakk mye vann til dagen. Andre dager kunne jeg gå uten noe mat, mens om jeg trente masse hendte det at jeg spiste litt mer.
Jeg ble veldig trøtt og sliten.

Nå er jeg 19år, og tar omigjen mitt andre år på vgs. Jeg sliter fortsatt med å spise, og tenker sykt mye på hva maten inneholder. Og om jeg spiser noe, passer jeg på at det ikke er mye fett og karbohydrater i det. Jeg drikker også mye vann, melk og juice, så jeg får en metthetsmølelse av det.

Det som gjør dette skummelt er at jeg har diabetes.
Jeg har snakket en del med en lærer som jeg stoler på, og hun har en utdanning innen mat og kjøkken, så hun vet hva hun snakker om.

Jeg lurer på om jeg kansje bør gjøre noe, eller om dette er normalt?

(redigert)

Svar:

Hei.
Det er fint at du snakker med en lærer om hvordan du har det. Og det er helt rett tenkt at du bør gjøre noe med spisevanene dine. Flott at du selv reflekterer over dette og stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig dine vaner er. Det er en god motivasjon og start på endring.

Du har gjennom oppveksten fått en del kommentarer på mat og kropp. Kanskje har dette fokus sammenheng med din diabetes og at din familie har vært ekstra bekymret for deg og dermed kommentert ekstra mye. Uansett, så har dette føltes negativt for deg og er noe du tenker på. Diabetes gir i seg selv et økt fokus på kosthold og det gir også en økt sårbarhet for et negativt forhold til mat.

Du skriver ikke høyde og vekt og hvordan du ellers har det. Jeg blir bekymret for deg, spesielt med tanke på at du har diabetes. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å bestille deg time hos legen din slik at du kan få en grundig legesjekk. Da må du være helt ærlig på hvilket forhold du har til mat.

De matvanene du har er ikke normalt. Det er en svært negativ slankekur du beskriver. Du trenger regelmessige måltider og næringsrik mat. Det er helt ok å spise sunt, men det er ikke sunt at det blir for ensidig. Kanskje synes du det er vanskelig å hente tilbake dine gode vaner? Det å fokusere på det som motiverer deg til å klare en slik endring, vil være til god hjelp. Det å tenke overskudd i skolehverdagen og god helse, kan være faktorer som du kan støtte deg til når tvilen kommer. Du har over tid hatt et uheldig spisemønster, så det kan vekke ulike følelser i deg når du velger å spise regelmessig og nok mat igjen. Be da om støtte på følelsene og ikke la ubehaget få deg til å utsette deg selv for fare gjennom å spise for lite igjen. Stå i det! Gradvis vil du kjenne at det er ok med et regelmessig spisemønster. Det vil være svært positivt med tanke på diabetes og uroen din.

Siden www.ungdiabetes.no kan være et godt sted å hente informasjon og støtte. Det samme gir siden www.diabetes.no Kombinasjonen diabetes og anoreksi er svært alvorlig. Du kjenner at du synes dette begynner å bli litt skummelt for deg og da er første start at du bestiller time hos legen din og forteller om din bekymring.

Lykke til.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake