Dette spørsmålet ble stilt 1.8.2010 og ble besvart 6.8.2010.
Vi gjør oppmerksom på at svaret er eldre enn 6 måneder. Det kan i løpet av denne perioden skjedd endringer eller korreksjoner som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt.
Hilsen driftsansvarlig
Spørsmål:
Hei. I åttende klasse begynte jeg å tenke endel på selvbildet mitt, altså jeg begynte å spise sunt, trene osv.. Gjennom årene (altså 2 år) har dette gått mer og mer inn på meg. Jeg kan ikke gå forbi et speil uten å få dårlig samvittighet og bli i dårlig humør av å se meg selv. Det jeg sliter mest med er at jeg nesten "faster" noen dager, spiser bare sunt osv, og da blir jeg veldig fornøyd, og dermed spiser godteri eller andre usunne ting, altså jeg overspiser. Da føler jeg at jeg "etser" ut med en gang, og nesten begynner å grine, og deretter "faster" og trener hardt igjen. Sånn går det liksom om og om igjen.
Begge foreldrene mine har sagt at jeg har blitt litt tynn i det siste, men jeg bare later som at jeg ikke hører det. Kjæresten min sier veldig mange positive ord om meg, inkludert at jeg er tynn, og blir tynnere. Men hvis jeg liksom har blitt så tynn, hvorfor klarer jeg liksom ikke å se det selv.. ?
Jeg har også søkt på *spiseforstyrrelser* på google, da stemte det meste unntatt oppkast og avføringsmidler osv..
Pga dette synker humøret mitt, og dermed er jeg ikke i humør til å treffe kjæresten min, jeg bare tenker på meg, og hvordan jeg ser ut, vekt + at jeg HATER å spise mens andre ser på. For jeg føler liksom at de kommer til å tenke "herregud, ho der spiser mye mat". Eller noe..
Jeg begynner egentlig å bli veldig lei av å bli i dårlig humør hver gang jeg ser kroppen min i speilet eller av å ta på meg selv (magen, hoftene, lår osv ).
Tror dere jeg har fått en slags spiseforstyrrelse? Isåfall hvilken? Hva burde jeg gjøre? Uten å reise til lege/helsesøster.
Hilsen meg :)
Innsendt av jente 15 år
(Spiseforstyrrelser)Svar:
Hei
Det høres ut som du enten har anorexi eller holder på å utvikle det. Du bør snarest oppsøke hjelp mot dette siden det ellers kan utvikle seg til en svært alvorlig lidelse med fare for liv og helse.
Dette må du derfor ta opp med helsesøster eller lege. Det er eneste måten å finne ut av dette på og å få den hjelpen du trenger.
Vennlig hilsen legen
< Tilbake