Dette spørsmålet ble stilt 19.1.2010 og ble besvart 25.1.2010.

Spørsmål:

Hei Klara.

Jeg er 20 år gammel og har hatt spiseforstyrrelse i snart fire år. Jeg fikk diagnosen anoreksi, men sliter idag tvangspising og bulimi. Jeg overspiser omtrent hver dag, kaster opp det meste og trener dagen etter på. Det går i en evig sirkel. Jeg har vært i kontakt med flere psykologer, gått ett år på fluoxetion (noe som jeg nå har valgt å slutte med pga.humøret mitt ble veldig flatt). I dag går jeg en dag annen hver uke, eller mindre på samtale hos en psykriatisk sykepleier, ellers går jeg hver onsdag i en samtalegruppe. Jeg studerer og bor på hybel. Jeg finner på en del om dagene slik at jeg ikke blir så lenge alene og begynner å overspise. Jeg stoler ikke på meg selv og sliter med veldig lav selvfølelse. Jeg forteller psykologen i samtalegruppen om problemet mitt, men det er ikke noe som ser ut til å hjelpe. Jeg føler meg svak og uten noe selvdisiplin. Skolen hvor jeg tar en bachelorgrad (går nå mitt første år) klarer jeg ikke å konsentrere meg om og jeg bruker bortimot 2000 kr uken på mat som jeg spiser for så å kaste opp. Tennene mine er blitt svakere og har begynt å brekke litt, hendene mine og leppene mine får småsår og idag begynte jeg å blø neseblod da jeg kastet opp.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Avd.for spiseforstyrrelser har sagt de ikke kan prioritere meg ettersom jeg ikke har en lav bmi og ligger på unormal undervekt. Jeg gjorde det før, men fikk likevel ikke noe særlig hjelp. Jeg føler meg usett og bare som et utskudd. det er så mange som har problemer i denne verden, så skal jeg slite med noe så naturlig som mat. Jeg skulle så inderlig ønske jeg ville bli frisk. Alle sier ting tar tid, du må like å bli glad i deg selv, osv osv. Kognitiv terapi er kanskje noe for deg, eller meditasjon osv. Jeg har virkelig prøvd alt! Hypnoterapi, healing, fotsoneterapi, psykologer,intensiv kurs med kognitiv terapi.
Men i går dukket det opp en artikkel på nett hvor det stod noe om Naloxone at det kunne brukes over en kort tid for personer med bulimi. Men jeg forstod ikke helt hva det var. Jeg tenkte kanskje det kunne være noe?...

jeg er virkelig sliten av dette livet. Jeg trenger å kjenne at jeg lever og at det er mening at jeg skal være her. Jeg vil ikke kaste bort flere år av livet mitt. Jeg mistet mine siste tenåringsår og vil ikke at livet mitt skal bare suse forbi..

værsåsnill og si meg hva jeg skal gjøre... jeg er så trett...

Innsendt av jente 20 år

Svar:

Hei

Jeg kan godt forstå at du er oppgitt og sliten, for det er slitsomt og tung å slite med spiseforstyrrelser over så lang tid som det du forteller her at du har gjort. Du spør her hva du skal gjøre? Det høres på meg ut som du har jobbet mye med deg selv, gjennom ulike behandlingsformer over lang tid, men det er nå en gang slik at det å komme seg ut av noe ofte tar veldig mye lengre tid enn å komme seg inn i det. Jeg vil derfor først og fremst anbefale deg til å ha tålmodighet og fortsette å jobbe med deg selv i de behandlingstilbudene du har i dag.

Det er konkret råd jeg kan komme med til deg som sliter med en spiseforstyrrelse, men jeg er sikker på at du har hørt mange av de før. Det første jeg vil anbefale etter å ha lest ditt innlegg her er at du selv jobber med å uttrykke dine følelser og tanker på andre måter enn gjennom den overspisingen du forteller at du sliter med i dag. Det høres på meg ut som du er "fanget i en ond sirkel" og at du febrilsk forsøke å holde borte fokus i dag på dett som er vanskelig for deg. Tankene og følelsene. Enten gjennom overspising/oppkast eller via trening. Jeg vet ikke hva disse tankene/følelsene inneholder for deg, men du sier at du overspiser når du blir lenge alene. Kanskje det er ensomhet du sliter med og at du bruker maten som et substitutt eller en "venn"?

Lav selvfølelse skiver du også at du sliter med, og lav selvfølelse er noe de aller fleste med en spiseforstyrrelse sliter med og som gjør at de bruker mat og trening som en måte å holde fokus vekk fra de vonde tankene og følelsene de har om seg selv. Jeg vil kanskje ikke anbefale deg å tenke utelukkende positivt om deg selv, men heller forsøke å jobbe med å tenke over hva du er fornøyd med i ditt liv enn å hele tiden mobbe deg selv med hva du ikke er fornøyd med. Kanskje et slikt fokus kan medføre at du begynner å tenke at det er en mening med at du er til. Jeg vet at det kan være vanskelig og kanskje oppleves litt banalt å begynne å jobbe med slike tanker. Men jeg vet at det er mulig å lære seg å tenke annerledes om seg selv, slik at ens selvfølelse på sikt blir bedre og ikke så fastlåst negativ.

Jeg vet også at det er viktig for deg å forsøke å jobbe med å legge vekk tankene på slanking, tanker om alltid er tilstede i en spiseforstyrrelse og som ofte er det som må bort først for at man skal komme seg ut av denne lidelsen. Du er nødt på et eller annet vis å beholde maten og spise normale måltider og tilstrekkelig mengde. Dette er angstbehandlingen man må gjennom for å komme seg ut av en spiseforstyrrelse, og noe jeg kan lese her at du har behov for å jobbe med. Du vil ikke komme til å bli frisk før du spiser normalt og hvor hverdagen din i hovedsak ikke består av måter for å redusere vekt på. Jeg tenker derfor at du trenger hjelp av dine behandlere til å sette opp en kostplan, for det er slik at man øker sjansen for overspisinger dersom man sulter seg første delen av dagen. 4 måltider og ca 2000 kcal pr dag som du beholder tenker jeg for deg er "medisin" mot mye av det du sliter med, og jeg håper at du kan snakke med dine behandlere om å få hjelp til å sette opp en kostplan.

Jeg vil avslutte med å si at det er HÅP! Det er mange som sliter med spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser, men de aller aller fleste av disse kommer seg styrket ut på sikt. Jeg håper derfor at du fortsetter i den behandlingen du har i dag og jeg håper at du kan si noe om til dine behandlere om hva du trenger hjelp til og hva du føler ikke fungerer i terapien i dag. Jeg er sikker på at du på sikt vil få det bedre med deg selv og jeg håper at du kan motivere deg selv til tålmodighet og forsøke å holde fast på de små bedringer som skjer på veien.

Når det gjelder Naloxone i behandlingen av spiseforstyrrelser så har jeg arbeidet lenge i dette feltet og ikke hørt om bruken av denne medisinen for bulimi. Men jeg tenker at du bør snakke med din fastlege om denne medisinen. Når det er sagt så tenker jeg at det du sliter med IKKE lar seg behandle av medisiner, verken Fluoxetine eller Naloxone. For å komme seg ut av en spiseforstyrrelse så handler det om å lære seg å reagere annerledes på ens følelser og tanker, og lære seg å tenke og føle annerledes om seg selv. Dette kan ikke medisiner gjøre for deg, men jeg er sikker på at du ved hjelp av dine behandlere kan klare å få dette til!

Jeg håper at mine tanker er til hjelp for deg og ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake