Dette spørsmålet ble stilt 31.7.2010 og ble besvart 4.8.2010.

Spørsmål:

Hei. Jeg er en jente på ca 1.73 som lenge har veid ca 65 kg. Har aldri vært fornøyd med vekten, og alltid ønsket å veie under 60. Jeg har nå endelig kommet meg under 60 kg, men klarer ikke å være fornøyd,ønske om å veie 55 kg er nå blitt det nye målet. Jeg holder visse "matregler" for å styre matinntak, matinnhold og trening. Regler som f.eks.: En porsjon middag, kun en usunn dag i uken, trene hver eneste dag osv. Før var jeg svært fornøyd når jeg holdt disse reglene, men nå får jeg konstant skyldfølelse. En liten løpetur som jeg før regnet som dagens trim må nå tredobles før jeg er fornøyd, en matporsjon er kun halvparten av hva den var før, og selv om jeg kun spiser usunt den ene dagen i uken, orker jeg ikke være sosial på flere dager etterpå fordi jeg føler så enorm skyldfølelse for å ha spist den ene sjokoladebiten. Jeg er enormt sliten av denne skyldfølelsen som kommer uansett hvor lite eller sunt jeg spiser eller hvor hardt og lenge jeg trener. Er jeg syk? og hva kan jeg gjøre for å klare å bli fornøyd?

Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei jente 18!

Det høres ut som om du har et veldig problematisk forhold til mat, kropp og trening. Hvis du veier 59 kilo eller mindre har du også en for lav BMI (Body mass Index) noe som innebærer at du er undervektig. Hvis du ikke allerede har en spiseforstyrrelse så er du på god vei til å utvikle en. En spiseforstyrrelser er en alvorlig psykisk lidelse som kan ende med tragiske utfall og alvorlig helseskader. Det er derfor veldig bra at du velger å skrive inn til Klara Klok og stille spørsmål og søke svar. 

Spiseforstyrrelser med mangelfullt kosthold kan medføre mange problemer, bl.a. uregelmessig menstruasjon. Dette er svært vanlig komplikasjon ved spiseproblemer. Sår hals er vanlig ved ofte oppkast. Magesyren tærer på slimhinner i hals og svelg. Det tærer også på magesekken og tarmsystemet ditt og kan medføre magesår og gi deg blod i avføringen, slik du opplevde. I noen tilfeller må man operere i magen hvis magesåret er stort. Hvis man kaster opp maten tærer også syren på tennene, slik at tann-emaljen skades. Sår hals og tannskader er kanskje de snilleste komplikasjonene ved spiseforstyrrelser. En hel rekke av kroppens funksjoner kan bli forstyrret. Langvarig menstruasjonforstyrrelse/fravær av menstruasjon (hormoner) har også innvirkning på beinvev og det er vanlig at beinskjørhet utvikles over tid. Hyppig oppkast kan også gi elektrolyttforstyrrelser og påvirke hjerterytmen. Hårtap er også vanlig, og man kan utvikle dunbehåring på kroppen ved avmagring fordi kroppen bruker alle mulige midler for å holde på kroppsvarmen for å overleve.

Du skriver ikke noe om å kaste opp maten din, men jeg tillater meg å skrive litt om dette. Det å kaste opp maten vil ikke hjelpe deg på verken vekten din eller fettprosent. Det blir ofte slik med oppkast at dette også virker mot sin hensikt mht. slanking og vektnedgang. Regelmessig oppkast kan medføre at kroppen din senker forbrenningen som en overlevelsesfunksjon og at du derfor ikke får en sunn og god forbrenning som må til for å ha en sunn kropp. Man ender som oftest opp med å kaste opp de sunne matvarene man får i seg, mens de "raske" og ofte usunne delene av kostholdet blir beholdt da disse allerede er tatt opp av kroppen. På denne måten risikerer man altså å få en høyere fettprosent ved å bruke oppkast som en måte å "kvitte" seg med kaloriene på. Andre komplikasjoner ved rutinemessig oppkast kan være alt fra krampetilstander, rytmeforstyrrelser i hjertet, svekket muskulatur, forstyrrelser i blodets saltinnhold, dårlig tannstatus og forstørrelse av spyttkjertlene som følge av brekninger, magesmerter og forstoppelse m.m. Mange med spiseproblemer utvikler også problemer i forhold til å slutte med å kaste opp fordi lukkemuskelen er blitt utsatt for mange påkjennelser. I svært alvorlige tilfeller kan man bli nødt til å operere. Det er et voldsomt stress på kroppen til mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. All seriøs forskning viser at man får økt helserisiko og risiko for tidligere død av å få i seg for lite kalorier over tid.

Har man utviklet spiseproblemer så blir man overopptatt av mat/slanking/utseende, tenker på det hele tiden og klarer ikke spise normalt uten å få dårlig samvittighet. Alvorlige spiseforstyrrelser går også ut over livskvaliteten og lidelsen påvirker det sosiale livet i stor grad. Det er ikke uvanlig med depressive symptomer og tap av selvfølelse hvis man har spiseforstyrrelse over lengre tid.

Sterk skamfølelse er også en følgesvenn med spiseforstyrrelsen. Skammen er ikke der som resultat av at du burde skamme deg, men som et resultat av negative tankemønstre og tap av selvfølelse. Det er viktig å forsøke se skammen som en del av spiseforstyrrelsen. Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, hvor maten eller mangel på mat blir løsningen på alt. Mange bruker maten og oppkast som en måte å regulere sine vonde tanker og følelser på. Problemet er at man ved å kaste opp faktisk ikke løser ens problemer og vonde følelser. Man ender imidlertid å bli fanget inne i en ond sirkel og hvor resultatet ofte blir at man blir mer og mer sliten og deprimert.

Unngåelse av mat/spising, sulting og mange andre ting kan brukes som en måte å regulere følelsene. Et annet eksempel er at man sulter seg fordi sult erstatter følelser som vanligvis pleier være der. 

Jeg tenker at det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli kjempetynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og slanking og stor vektnedgang er noe som kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse, som er en alvorlig lidelse som det ofte kan være vanskelig å komme seg ut av.

Mitt råd til deg er at du skal bruke kreftene dine til å ta vare på deg selv i positiv forstand. Du som alle andre mennesker må ha et balansert kosthold, med regelmessig og nok mat til alle måltider. Det må vi ha for å leve, for å være friske, og få overskudd til livet. Du kan også prøve å se på kroppen din på en annen måte, og fokusere på det som er positivt, fremfor det som du ikke er fullt like fornøyd med. Ikke hold fokuset på at du vil bli slank, men at du ønsker å være frisk. Det er dessverre vanlig å være misfornøyd med egen kropp. Ikke la slike følelser ødelegge for deg, men bestem deg for at du skal styre fokus i din hverdag. Og at det er andre ting som skal bli betydningsfullt for deg.

Ønsker du å vite mer om spiseforstyrrelse og hvordan det kan påvirke tankegangen din og din fysiske helse, så kan du gå inn på nettsidene til IKS (Interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser). Du finner mer informasjon om organisasjonen på disse nettsidene www.iks.no . Der vil du også finne lenker til selvhjelpsbøker om du ønsker prøve det. Jeg kan anbefale boken "Sterk/Svak" av Finn Skårderud. ROS - Rådgivning Om Spiseforstyrrelser har også en nettside som det er verdt å sjekke ut. www.nettros.no/

Motivasjon til å ta imot hjelp kan være svingende. I noen perioder ønsker man kanskje ikke hjelp, andre perioder kjenner man at man egentlig kunne trenge behandling og hjelp fra andre. På den ene siden ønsker man å bli frisk, få kontroll, slippe alle tankene omkring mat eller sultingen (som ikke fører frem), men på den andre siden er man redd for hva det innebærer å bli bedre, redd for at skal øke vekten, redd for å spise. Redsel eller negative tanker kan overskygge hele tilværelsen. Men det å gå i behandling er som sagt en prosess, da må man starte der man er og bruke tid på å føle seg trygg nok til å gå videre. Gradvis kan man jobbe seg ut av en spiseforstyrrelse. Selv om man er i behandling kan motivasjonen føles svingende, den kan svinge fra en dag til en annen, eller på en og samme dag. Derfor er det så viktig å ha god støtte av noen som forstår i prosessen. Bruk behandleren din for det han/hun er verdt og tørr å slippe personen inn i dine vonde tanker og følelser. Si det som er vanskelig å få satt ord på!

Følelser er viktige signaler til oss og er noe som bør tas på alvor. Mange prøver å trene bort, kaste opp eller slanke vekk problemene sine. Selv om man får en stund fri fra alt det vonde, så er problemet at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på enn å spise de bort eller kaste de opp. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv. Dette er en jobb som bare du selv kan gjøre! Kom i kontakt med noen som kan hjelpe deg og snakk om ditt syn på din kropp og hvilke problemer som kan ligge bak dette behovet for å prøve å "slanke bort problemene dine".

Grunnlaget ditt for å klare endre ditt nåværende spisemønster, er at du forstår hva spiseforstyrrelsen kan gjøre med kroppen din i negativ retning. Det virker som du forstår at du nå lever på en måte som er skadelig for kroppen din og din psykiske helse siden du skriver inn til Klara Klok. Med god hjelp er det ingen ting i veien for at du skal bli helt frisk og få et sunt og godt forhold til både mat, kroppen din og livet ditt.

For å skaffe deg hjelp så tar du kontakt med fastlegen din og forteller om hva du sliter med. Fastlegen vil kunne lytte til dine problemer og henvise deg til en psykolog. Hos psykologen vil du få bearbeidet det som kan ligge bak ditt problematiske forhold til mat, trening og kropp. Hvem som er fastlegen din kan du finne ut ved å ringe enten fastlegetelefonen på ltf: 810 59 500 eller ved å gå inn på denne linken.

Hvis du har det vanskelig og trenger en nøytral person å snakke med, så kan du også ringe støttetelefoner og snakke med noen når du har behov for dette. Dette kan også fungere som en god forberedelse på å snakke med en profesjonell om dine plager og vil kunne være et godt springbrett for å begynne å sette ord på alt du sliter med. Problemer føles alltid litt mindre når man deler dem med noen og kan hjelpe deg å  få ting litt på avstand og få tømt tankene og følelsene sin litt. For eksempel kan du ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på tlf: 116 123. Du vil kunne snakke om alle slags problemer og tjenesten er anonym. Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud  for alle mennesker, uansett alder. Det er gratis å ringe. Du kan også ringe Røde kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 810 333 21. Denne tjenesten er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 20.00.

Lykke til!

Vennlig hilsen psykologen

< Tilbake