Dette spørsmålet ble stilt 18.2.2010 og ble besvart 22.2.2010.

Spørsmål:

Hei
Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette her, men er kommet til et punkt hvor jeg ikke orker mer. Skummle tanker har dukket opp i hodet, har vert inne på tanken om å ta mit eget liv. Orker ikke å tenke mer, og ikke lykkes i det jeg ønsker.

Har ett tullete forhold til mat, kaster opp daglig og spiser minst mulig. Har bare ett ønske om å få vekten ned til 53kg noe som jeg ikke lykkes med, veier 58kg i dag. Har på omtrent et år klart å få ned vekten fra 79, men jeg kommer ikke lenger ned. Er 170cm høy om det spiller noen rolle, med ganske kraftig benbygning. Jeg gått inn for å gjør alt mulig bare for å komme ned i vekt men ingeting fungere lenger. Pleire å løpe over 10 km fire ganger i uken med det hjelper ikke. Sykkler om jeg har annledning til det, men nå er det vinter så sykkling blir det lite av.

Til vanlig spiser jeg bare middag, kaster den oppigjen så snart jeg har muligheten. Har dager der jeg totalt sprekker og inntar langt over 1000 kcal, slike dager er elendige. Ender altid med at jeg kaster opp etter det store matinntaket. Redd for at noen skal finne ut at jeg kaster opp, tør ikke si det til noen i frykt for at mine foreldre skal få vite noe. Har et dårlig forhold til dem og klarer ikke å prate med dem om noe som helst.

Jeg har altid vert flink på skolen, nå får jeg bare dårlige karakterer og bryr meg ikke mer. Har skulket skolen flere ganger i det siste og ikke gjort noen som helst lekser eller levert oppgaver. Ser ikke poenget i å gå på skolen når jeg ikke har noen framtidsplaner, vet ikke hva jeg vil. Kan likegodt bare forsvinne, det er de enkleste.

Flere sier jeg har en spiseforstyrrelse, noe jeg ikke har. Har kanskje noe tegn på det, mister litt hår, kald på hendene, har ikke hat mensen siden jul og unngår situasjoner der det er mat, men herregud de er jo ingenting egentlig. Er ikke tynn eller noe så hva de prater om skjønner jeg ikke. Er jo langt i fra å vere tynn, jeg er heller snarere feit. Lårene og magen stikker ut, jeg er jo feit!

Er det mulig at jeg har en spiseforstyrrelse?
Hvilke måte er det enkleste å ta livet sitt på?

J16

Svar:

Hei

La meg starte med å si at jeg IKKE her kommer til å svare deg på den beste måten du kan ta livet ditt på. Det vil for det første ikke være etisk riktig av meg og for det andre så tenker jeg at selvmord ikke er noe du skal tenke på og ikke noen løsning på det du sliter med i dag! Det du sliter med ift. mat, kropp og vekt i dag er noe som faktisk kan løses og hvor du kan få hjelp til å lære deg å spise tilstrekkelig og beholde maten.

Du spør her også om det er mulig at du sliter med en spiseforstyrrelse? Du sier at andre har sagt det til deg men at du selv ikke tenker at du sliter med dette. Ut fra det du forteller her om deg selv, med daglige oppkast, overspisinger, fokus på slanking, markant vekttap siste år, overtrening og amenhorre (tap av menstruasjon) så tenker jeg at det absolutt høres ut som du sliter med en spiseforstyrrelse. Jeg kan selvfølgelig ikke svare helt konkret på dette da jeg ikke kjenner så mye til deg, men det lille du skriver om deg selv her gir meg i hvertfall veldig sterke mistanker om at du sliter med en spiseproblematikk.

Du sier her at du vil ned til 53 kg. Du veier i 57 og er 170 cm. Det jeg vil si til deg er at du allerede er undervektig i dag! Du har ingen grunn til å slanke deg mer og dersom du går ned til 53 kg så er jeg sikker på at du IKKE vil få det noe bedre med deg selv. Du føler og tenker at du er langt større enn du egentlig er, og det betyr at du har fått en forstyrret oppfatning av kroppens størrelse. Det er viktig å være klar over at det hander om en følelse. Virkeligheten samsvarer ikke alltid med følelsen, når det gjelder vekt og egen oppfatning av kroppen. Du er i dag undervektig og har ikke noe behov for å slanke deg. Du kunne godt ha veid 10 kilo mer, og fortsatt vært slank.

Jeg tenker det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og slanking og stor vektnedgang er noe som kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Som er en alvorlig psykisk lidelse som det ofte kan være vanskelig å komme seg ut av.

Det jeg vil anbefale deg å gjøre er at du skaffer deg hjelp for det du sliter med av overspising, oppkast, slanketanker, overtrening og selvmordstanker. Du forteller her at du ikke har slitt med dette så lenge, men det er faktisk slik at du skriver her at hele livet ditt styres av at du må planlegge dagen din rundt mat, spising og oppkast. Det at du selv sier at det styrer livet ditt og at du ikke selv klarer å kontrollere det er et tegn på at du trenger hjelp til å komme deg ut av dette. Det er viktig at du får deg hjelp så tidlig som mulig. For det er slik at jo lengre du sliter med dette jo verre kan det bli å klare å komme seg ut av det.

Jeg anbefaler deg derfor til å skaffe deg hjelp! Du sier at du ikke har sagt det til noen ennå om hva du sliter med. Jeg håper derfor at du kan starte med å snakke med noen om dette. Dersom du ikke vil snakke med dine foreldre så er den beste måten du skaffer deg hjelp på om du snakker med fastlegen din om det du sliter med. Legen vil ta deg på alvor og kan henvise deg videre til en psykolog for samtalebehandling for det spiseforstyrrelsen du sliter med. Hvem som er fastlegen din får du vite på telefonnr. 81059500 eller ved eller gå inn på denne linken helfo. Legen hjelper deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg videre. Du kan lære mer om hvordan du finner fram til dine profesjonelle støttespillere på : www.unghelse.no. Hvis du ønsker kontakt med andre med lignende vansker kan du forsøke se nettsidene til Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelse www.iks.no De har også en hjelpetelefon du kan ringe anonymt om du vil.

Både legen din og eventuelt en psykolog kan hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt, og igjen får tilbake ønske om å leve. Å ha selvmordstanker er ofte knyttet til en vanskelig periode i en persons liv. Hvis en opplever at en er deprimert eller sliter med spiseforstyrrelse slik du gjør i dag, så kan mange også få tanker om å ta sitt eget liv. Jeg anbefaler folk som har hatt slike tanker og som har slike tanker, til å snakke om dette med noen. Det å gå rundt alene med slike tanker er svært ofte ikke positivt. Det fører ofte til at en graver seg lengre og lengre ned i en ond sirkel som kan være vanskelig å komme ut av på egenhånd. Jeg vil derfor anbefale deg at du nettopp snakker med legen din om hva du tenker på og hva du sliter med. Ta gjerne med deg det du har skrevet her.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Hopp i det og skaff deg hjelp. Husk at det er Håp! Det er mange som sliter psykiske en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også og jeg er sikker på at du kommer til å få det bedre når du får hjelp. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake