Dette spørsmålet ble stilt 3.3.2010 og ble besvart 10.3.2010.

Spørsmål:

Hver gang jeg finner et snev av motivasjon til å bli frisk så forsvinner den alltid igjen før jeg har fått gjort noe med det. Nå hadde jeg greid å spise (mer) normalt i to uker, men nå er slanketankene verre enn noen gang. Jeg MÅ ned i vekt. Det er det eneste som betyr noe. Samtidig vet jeg at jeg ikke kan leve på kun middag resten av livet. Det hjelper jo heller ikke hvor tynn jeg blir, jeg vil alltid forbli feit. Jeg kan jo ikke bli fornøyd før alt fettet er borte. Samtidig finner jeg fett der hvor det ikke en gang er noe serlig (selv mine beinete hender synes jeg er for feite).
Jeg orker ikke å være til bry for familien, så jeg kan ikke si noe. Jeg føler jeg alltid er i veien, og det blir jo ikke noe bedre hvis de må passe på at jeg spise de neste årene. De kommer til å være på vakt imange år. Jeg må på en eller annen måte greie dette alene. Men jeg vet jo ikke en gang om jeg er klar for å bli feit igjen. BMIen min tilsier jeg er undervektig, men det kan ikke stemme. Dessuten har jeg liten beinbygning så vekten er nok innenfor det som er akseptabelt. Jeg takler rett og slett ikke vektoppgang, selv om det sikkert er naturlig at man legger litt på seg når man er 18 år. Det kan jo ikke være naturlig å veie det samme som man var 14.
Jeg greier snart ikke mer, jeg får jo nesten aldri tenkt på noe annet enn mat.

hilsen en jente på 18 år (som er 159cm og veier 45kg)

Svar:

Hei!

Det finnes hjelp og behandling å få ved spiseforstyrrelser, og hvorvidt du skal involvere familien din i behandling kan du ta stilling til etterhvert. Først og fremst må du vurdere for din egen del å ta imot hjelp, slik at du kan få støtte fremover.
Om motivasjonen er svingende eller varierende, så kan du likevel oppsøke behandling. Da kan du i møtet med hjelpeapparatet være åpen om at motivasjonen er varierende, og da må dere starte der du er.

I første omgang må du ta kontakt med legen din, og være så åpen du kan om utviklingen som har vært og hvordan du har det pr i dag. Legen vil kunne utrede og kartlegge symptomene du har og sammen kan dere vurdere henvisning til behandling. Jo mer åpent du klarer fortelle om situasjonen din, jo lettere blir det for legen å vurdere tilstanden din.

Du kan også ta kontakt med Interessegruppa for kvinner/jenter med spiseforstyrrelser. Du finner mer informasjon om denne organisasjonen på følgende nettsted www.iks.no

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake